Presidentvalget i USA 2020

‹ 2016  2024 ›
Presidentvalget i USA 2020
3. november 2020
Valgdeltakelse		66,7 % 11,0 %
Kandidat		Joe Biden	Donald Trump
Parti		Demokratene	Republikanerne
Hjemstat		Delaware	Florida
Visekandidat		Kamala Harris	Mike Pence
Valgmenn		306	232
Stater vunnet		25 + DC + NE-02	25 + ME-02
Stemmer		81 268 924	74 216 154
Oppslutning		51,31 %	46,86 %
Kandidat		Jo Jorgensen	Howie Hawkins
Parti		Libertarianer	Grønn
Hjemstat		Sør-Carolina	New York
Visekandidat		Spike Cohen	Angela Nicole Walker
Valgmenn		0	0
Stater vunnet		0	0
Stemmer		1 865 724	405 035
Oppslutning		1,18 %	0,26 %
Parti
Valget var sertifisert av alle 50 stater + DC den 9. desember, og den 14. desember avga valgmannskollegiet sine stemmer. Den 6. og 7. januar 2021 ble valgresultatet godkjent av Kongressen.
Sittende president Donald Trump Republikanerne Valgt president Joe Biden Demokratene

Presidentvalget i USA i 2020 var det 59. presidentvalget i USA. Det var et valg av USAs kommende president og visepresident, og ble avholdt 3. november 2020. Valgdeltakelsen var på 66,7 %, og var den høyeste siden presidentvalget i 1900. Totalt 158 383 403 personer avga sin stemme, noe som var det høyeste antallet hittil i USAs historie.

Antallet forhåndsstemmer var også rekordhøyt og utgjorde 101 453 111, eller 63,9 %, av stemmene. Mye av forklaringen på det høye antallet var den pågående koronaviruspandemien.

Demokratenes presidentkandidat Joe Biden og visepresidentkandidat Kamala Harris vant valget med 81 268 924 stemmer (51,31 %). Sittende president Donald Trump og visepresident Mike Pence, som var republikanernes kandidater, fikk 74 216 154 stemmer (46,86 %). Tredje og fjerdeplass gikk til kandidatene fra libertarianerne og Green Party, som fikk henholdsvis 1,18 % og 0,26 % av stemmene.

Biden og Harris fikk det største antall stemmer i USAs historie, og oppnådde den største seier mot en sittende president siden presidentvalget i 1932. Sentrale spørsmål under valgkampen var protestene og urolighetene i kjølvannet av drapet på George Floyd den 25. mai 2020, utnevnelsen av Amy Coney Barrett til ny dommer i høyesterett den 26. oktober etter bortgangen til Ruth Bader Ginsburg, fremtiden til folkehelsen, de økonomiske følgene av den pågående koronaviruspandemien og fremtiden til helselovgivningen Affordable Care Act.

Joe Biden ble den eldste personen (78 år gammel) som har vunnet et presidentvalg i USA; han ble også den første katolske presidenten siden John F. Kennedy. Kamala Harris ble landets første kvinnelige visepresident, såvel som landets første visepresident av indisk og afro-amerikansk avstamning. Moren kom til USA som innvandrer i 1958 fra byen Madras i Britisk India, fra det som siden 1967 er Tamil Nadu. Faren er av afrikansk avstamning og kommer fra Jamaica.

Trump/Pence hadde størst oppslutning blant menn, hvite amerikanere og protestanter, mens Biden/Harris hadde størst oppslutning blant kvinner, katolikker, jøder, tilhengere av andre religioner, afro-amerikanere, folk med asiatisk bakgrunn og andre etniske grupper.

Valget var sertifisert av alle 50 stater + Washington DC den 9. desember 2020. Den 14. desember 2020 avga valgmannskollegiet sine stemmer; 306 valgmenn stemte på Biden og Harris, mens Trump og Pence fikk 232 stemmer. Den 6. og 7. januar 2021 ble valgresultatet godkjent av Kongressen.

Både før, under og etter valgdagen, prøvde Donald Trump og republikanske støttespillere å undergrave valgresultatet. Han nektet å samarbeide med den påtroppende administrasjonen i det som er beskrevet som et forsøk på et coup d'état. Dette kulminerte 6. januar 2021 hvor opptellingen i Kongressen ble avbrutt da tilhengere av Trump trengte seg inn i bygningen med makt. Den 13. februar 2021 ble Donald Trump frikjent etter sin andre riksrettssak. Det var første gang i USAs historie at en person ble stilt for riksrett to ganger.

Biden og Harris ble tatt i ed 20. januar 2021.

Utgangspunkt

Den sittende presidenten Donald Trump stilte til gjenvalg for Republikanerne. Siden valgtapet i 2016 har Demokratene stått uten klar leder. Valgsuksessen i mellomvalgene 2018 var viktig for partiet, men frembragte ingen opplagt kandidat. Blant kandidater som deltok i nominasjonsvalgene var senatorene Bernie Sanders, Elizabeth Warren og tidligere visepresident Joe Biden. En spekulasjon rundt et mulig kandidatur av Oprah Winfrey fikk noe medieoppmerksomhet, men Winfrey gjorde det klart at hun ikke var interessert i å stille. Hiphopartisten Kanye West kunngjorde 5. juli 2020 at han aktet å stille som presidentkandidat, men unnlot å registrere seg i flere delstater før fristen utløp. Imidlertid oppfylte han kvalifikasjonskravene blant annet i Oklahoma.

Valgbarhet

Artikkel 2 i USAs grunnlov fastslår at man må være såkalt natural-born citizen («hjemmefødt statsborger») for å kunne bli valgt, uten at dette begrepet er definert i loven. Dette er fortolket dithen at man ikke er blitt statsborger gjennom naturalisering, men må være født på amerikansk jord. Videre må man være minst 35 år gammel og ha bodd i USA i minst 14 år.

Prosedyre

Presidentvalget i USA blir gjennomført ved hjelp av 51 separate valg i de enkelte delstatene og District of Columbia. Gjennom disse valgene blir det kåret valgmenn (elektorer), det såkalte valgmannskollegiet (Electoral College), og hver delstats elektorer møtes i sine respektive staters hovedsteder for å foreta det formelle (og, som oftest, det reelle) valg av president og visepresident. Dette finner sted første mandag efter annen onsdag i desember i valgåret. Noen, men ikke alle delstater forplikter elektorene til å stemme på presidentkandidaten velgerne har utpekt, og det er skjedd en rekke ganger at et mindre antall har avgitt slike «avvikende» stemmer. Under valgene i 2016 avholdt ti elektorer seg fra å stemme eller avga stemmer for andre kandidater enn befolkningen i delstaten deres hadde valgt. Det er det største antallet i valghistorien. Både Hillary Clinton og Donald Trump tapte stemmer på denne måten. Antallet valgmenn som representerer hver stat blir avgjort av folketallet på grunnlag av sist gyldige folketelling, som blir foretatt hvert tiende år. For valgene i 2012, 2016 og 2020 gjelder tallene fra folketellingen i 2010.

Valgmannskollegiet, som består av 538 valgmenn, stemmer frem både president og visepresident; unntaket er de tilfellene hvor ingen av kandidatene oppnår et flertall i kollegiet. I slike tilfeller må Kongressen foreta det endelige valg.

Primærvalg og kandidater

Fremgangsmåte

Demokrater i Iowa møtes for å diskutere seg frem til delstatens presidentkandidat.

Ordinært avholder de større partienes delstatsorganisasjoner primærvalg, hvor medlemmene – og i noen delstater partiløse velgere – stemmer frem sin kandidat til det avgjørende landsmøtet i selve valgåret. Slik avstemning foregår enten ved hjelp av valgurner eller ved at medlemmene samles i et valgmøte og diskuterer seg frem til partiets kandidat. Ved stemmelikhet avgjøres kandidaten ved myntkast, i Nevada ved korttrekning. Imidlertid påligger det ikke partiene i delstatene å holde slike primærvalg, og det er ikke uvanlig at de avstår fra dem, i særdeleshet når deres egen kandidat stiller til gjenvalg, og derved automatisk kan bli utpekt som kandidat.

Kandidater

På valgdagen var 1 227 personer offisielt registrert som kandidater til presidentvalget. Derav var 167 republikanere og 328 demokrater, mens resten stilte som uavhengige eller tilhørte andre partier.

Donald Trump oppnådde 1 276, det nødvendige antall delegater, da han vant i primærvalgene i Florida og Illinois 17. mars 2020.

Joe Biden oppnådde det nødvendige antall delegater (1991) den 5. juni samme år.

Følgende politikere fra de større partiene hadde per juni 2020 kunngjort sitt kandidatur:

Navn	Parti	Logo	Kunngjort	Trakk seg	Anmerkninger/politiske verv
Amash, JustinJustin Amash	Lib.		2020-04-2828. apr. 2020	2020-05-1616. mai 2020	Medlem av Representantenes hus for Michigan siden 2011, først som republikaner og siden 2019 som uavhengig.
Bennet, MichaelMichael Bennet	Dem.		2019-05-022. mai 2019	2020-02-1111. feb. 2020	Senator for Colorado siden 2009.
Biden, JoeJoe Biden	Dem.		2019-04-2525. apr. 2019	Offisiell  kandidat	Senator for Delaware fra 1973 til 2009. Visepresident fra 2009 til 2017.
Bloomberg, MichaelMichael Bloomberg	Dem.		2019-11-2424. nov. 2019	2020-03-044. mar. 2020	Grunnlegger av Bloomberg News, mangemilliardær og New York Citys tidligere borgermester.
Booker, CoryCory Booker	Dem.		2019-02-011. feb. 2019	2020-01-1313. jan. 2020	Borgermester i Newark fra 2006 til 2013. Senator for New Jersey siden 2013.
Bullock, SteveSteve Bullock	Dem.		2019-05-1414. mai 2019	2019-12-022. des. 2019	Guvernør i Montana siden 2013.
Buttigieg, PetePete Buttigieg	Dem.		2019-04-1414. apr. 2019	2020-03-011. mar. 2020	Borgermester i South Bend, Indiana siden 2012.
Castro, JuliánJulián Castro	Dem.		2019-01-1212. jan. 2019	2020-01-022. jan. 2020	Borgermester i San Antonio fra 2009 til 2014. Boligminister fra juli 2014 til januar 2017.
Delaney, JohnJohn Delaney	Dem.		2017-07-2828. jul. 2017	2020-01-3131. jan. 2020	Medlem av Representantenes Hus fra 2013 til 2019.
de Blasio, BillBill de Blasio	Dem.		2019-05-1616. mai 2019	2019-09-2020. sep. 2019	Ordfører i New York City siden 2014.
Gabbard, TulsiTulsi Gabbard	Dem.		2019-02-033. feb. 2019	2020-03-1919. mar. 2020	Medlem av Representantenes hus på Hawaii fra 2002 til 2004. Medlem av Representantenes hus for Hawaii siden 2013.
Gillibrand, KirstenKirsten Gillibrand	Dem.		2019-03-2424. mar. 2019	2019-08-2828. aug. 2019	Medlem av Representantenes hus fra 2007 til 2009. Senator fra New York siden 2009.
Harris, KamalaKamala Harris	Dem.		2019-01-2121. jan. 2019	2019-12-033. des. 2019	Statsadvokat i California fra 2011 til 2017. Senator for California siden 2017.
Hawkins, HowieHowie Hawkins	Green		2019-04-033. apr. 2019	Offisiell  kandidat	Fagforeningsfunksjonær og aktivist fra New York og medgrunnlegger av Green Party. Stiller også til nominasjon for flere andre partier, blant annet sosialistpartiet.
Hickenlooper, JohnJohn Hickenlooper	Dem.		2019-03-044. mar. 2019	2019-08-1515. aug. 2019	Borgermester i Denver fra 2003 til 2011. Guvernør i Colorado fra 2011 til 2019.
Inslee, JayJay Inslee	Dem.		2019-03-011. mar. 2019	2019-08-2121. aug. 2019	Medlem av Representantenes hus for Washington fra 1993 til 1995 og 1999 til 2012. Guvernør i Washington siden 2013.
Jorgensen, JoJo Jorgensen	Lib.		2019-08-1313. aug. 2019	Offisiell  kandidat	Doktor i psykologi, Libertarian Partys visepresidentkandidat i 1996.
Klobuchar, AmyAmy Klobuchar	Dem.		2019-02-1010. feb. 2019	2020-03-022. mar. 2020}	Senator for Minnesota siden 2007.
Kokesh, AdamAdam Kokesh	Lib.		2018-01-1616. jan. 2018	2020-05-2323. mai 2020	Aktivist og forfatter uten politiske verv. Kokesh politiske plattform består i å avskaffe USAs føderale regjering.
Moulton, SethSeth Moulton	Dem.		2019-04-2222. apr. 2019	2019-08-2323. aug. 2019	Medlem av Representantenes hus for Massachusetts siden 2015.
O'Rourke, BetoBeto O'Rourke	Dem.		2019-03-1414. mar. 2019	2019-11-011. nov. 2019	Midlertidig borgermester i El Paso fra 2005 til 2006. Medlem av Representantenes hus for Texas siden 2013.
Ojeda, RichardRichard Ojeda	Dem.		2018-11-1212. nov. 2018	2019-01-2525. jan. 2019	Representant i delstatsforsamlingen i West Virginia fra 2016 til 2019.
Patrick, DevalDeval Patrick	Dem.		2019-11-1414. nov. 2019	2020-02-1212. feb. 2020	Guvernør i Massachusetts fra 2007 til 2015.
Ryan, TimTim Ryan	Dem.		2019-04-044. apr. 2019	2019-10-2424. okt. 2019	Medlem av Representantenes hus for Ohio siden 2003.
Sanders, BernieBernie Sanders	Dem.		2019-02-1818. feb. 2019	2020-04-088. apr. 2020	Borgermester i Burlington fra 1981 til 1989. Senator for Vermont siden 2007. Sanders er partiløs, men stilte på Demokratenes valglister i 2016 og 2020. Han tilhører den demokratiske partigruppen i Senatet.
Sanford, MarkMark Sanford	Rep.		2019-09-088. sep. 2019	2019-11-1212. nov. 2019	Medlem av Representantenes hus for South Carolina fra 1995 til 2001 og 2013 til 2019, guvernør i South Carolina fra 2003 til 2011.
Steyer, TomTom Steyer	Dem.		2019-09-088. sep. 2019	2020-02-2929. feb. 2020	Finansmann og klimaaktivist. Steyer innledet en kampanje for å innlede en riksrettssak mot president Donald Trump i oktober 2017. Han arbeidet for Walter Mondales presidentkampanje i 1983. Steyer er millardær og har støttet demokratene økonomisk i en årrekke.
Swalwell, EricEric Swalwell	Dem.		2019-04-088. apr. 2019	2019-07-088. jul. 2019	Medlem av Representantenes hus for California siden 2013.
Trump, DonaldDonald Trump	Rep.		2019-06-1818. jun. 2019	Offisiell  kandidat	Forretningsmann og USAs 45. president siden 2017.
Warren, ElizabethElizabeth Warren	Dem.		2019-02-099. feb. 2019	2020-03-055. mar. 2020	Senator for Massachusetts siden 2013.
Weld, BillBill Weld	Rep.		2019-04-1616. apr. 2019	2020-03-1818. mar. 2020	Republikansk guvernør i Massachusetts fra 1991 til 1997. Visepresidentkandidat for Libertarianerne i 2016.
Walsh, JosephJoseph Walsh	Rep.		2019-08-2525. aug. 2019	2020-02-077. feb. 2020	Medlem av Representantenes hus for Illinois fra 2011 til 2013.
Williamson, MarianneMarianne Williamson	Dem.		2019-01-2929. jan. 2019	2020-01-1010. jan. 2020	Forfatter og aktivist uten politiske verv. Stilte som uavhengig kandidat for California i kongressvalget 2014.
Yang, AndrewAndrew Yang	Dem.		2017-11-066. nov. 2017	2020-02-1111. feb. 2020	Forretningsmann uten politiske verv.

     United States Libertarian Party      Det demokratiske parti      Det republikanske parti      Green Party

Tidspunkter

Tre snemenn med hver sin kandidat kjemper om oppmerksomhet før Demokratenes primærvalg i Iowa 3. februar, som ble preget av problemer med stemmeopptellingen.

Sesongen for primærvalg begynte 3. februar, da velgerne i Iowa gikk til stemmelokalene. På den såkalte Super Tuesday, 3. mars, avholdt Alabama, Amerikansk Samoa, Arkansas, California, Colorado, Maine, Massachusetts, Minnesota, North Carolina, Oklahoma, Tennessee, Texas, Utah, Vermont og Virginia primærvalg. Den 13. mars ble det utlyst nasjonal unntakstilstand på grunn av koronaviruspandemien i 2020. Dette førte blant annet til at Alaska, Connecticut, Delaware, Georgia, Hawaii, Indiana, Kentucky, Louisiana, Maryland, New York, Ohio, Pennsylvania, Rhode Island, West Virginia, Wyoming og Puerto Rico forskjøv valgtidspunktene, seks av dem til 2. juni. Delstaten New York utsatte valget til 23. juni.

Primærvalgene 2020 ble avsluttet 11. august med Connecticut som siste delstat.

Demokratene

Det var opprinnelig meningen at presidentkandidaten for demokratene skulle bli stemt frem under landsmøtet i Milwaukee fra 13 til 16. juli 2020, men på grunn av koronavirusutbruddet ble sammenkomsten utsatt til 17. august. Hele landsmøtet ble til sist avholdt virtuelt over tre dager fra og med 17. august, og kandidater, talere, valgmenn fra delstater og territorier deltok via videolinker fra sine hjemsteder. Både progressive og mer moderate politikere, deriblant republikanerne John Kasich og Colin Powell, ga uttrykk for sin støtte til Biden. Han vant med 3 558 mot Sanders' 1 151 stemmer, slik at det ikke ble nødvendig med flere avstemningrunder.

Republikanerne

Republikanerne var ment å utpeke sin kandidat under landsmøtet som ifølge planen skulle ha funnet sted i Charlotte i delstaten Nord-Carolina fra 24. til 27. august 2020. Imidlertid ble arrangementet flyttet til Jacksonville i Florida, siden Trumps valgkampanje ikke ønsket å efterkomme kravene til helsesikkerhet myndighetene i Nord-Carolina hadde innført på grunn av koronapandemien. Den 23. juli avlyste president Trump imidlertid også sammenkomsten i Florida, som ble hardt rammet av epidemien. Nominasjonsmøtet ble tilsist avholdt i Charlotte fra 24. til 27. august, men i noe mindre omfang med 336 delegater. Journalister hadde ikke adgang til møtet, og partiet oppga smittefaren som begrunnelse. Det ble imidlertid overført i sanntid via en videolenke. Flere av tv-selskapene avbrøt direktesendingen for å faktasjekke og analysere uttalelser som ble fremsatt under møtet.

På møtets første dag nominerte partiet Donald Trump med 2 550 stemmer. Bill Weld hadde i prinsippet rett til én stemme (en såkalt soft vote), men det endelige avstemningsresultatet var enstemmig.

Libertarianerne

Libertarianernes kandidat skulle opprinnelig bli utpekt under nominasjonsmøte fra 20. til 26. mai 2020, som imidlertid måtte utsettes på grunn av den pågående koronavirusepidemien. Landsmøtet ble avholdt over internett 22. til 24. mai og valgte Jo Jorgensen og Spike Cohen som henholdsvis president- og visepresidentkandidat. Jorgensen er partiets første kvinnelige presidentkandidat.

Green Party

Logoen til Hawkins og Walker under presidentvalget.

Miljøpartiet Green Party var ment å avholde sitt nominasjonsmøte fra 9. til 12. juli 2020 på Wayne State University i Detroit, Michigan. Den 24. april 2020 ble det besluttet å avstå fra en fysisk kongress, på grunn av koronaepidemien, og møtet ble derfor flyttet til internett. Den 11. juli 2020 ble Howie Hawkins (f. 1952) og Angela Nicole Walker (f. 1974) offisielt nominert som partiets kandidater til president og visepresident.

• 
  Howie Hawkins (f. 1952)
• 
  Angela Nicole Walker (f. 1974)

Valgkampen

President- og visepresidentdebatter

På grunn av koronavirusepidemien ble det bestemt at debattene mellom de to partienes kandidater skulle avholdes under særskilte helsemessige forholdsregler, blant annet med redusert publikum som skulle testes for smitte før de fikk adgang til salen.

Chris Wallace ledet første presidentdebatt.

Den første presidentdebatten mellom Trump og Biden var opprinnelig planlagt avholdt i Notre Dame-universitetet i Indiana, men ble lagt til Case Western Reserve University i Cleveland på grunn av epidemien. Den fant sted 29. september lokal tid og ble ledet av Fox News-journalisten Chris Wallace, som hadde plukket seks emner som hvert skulle diskuteres i ett kvarter:

• Kandidatenes politiske rulleblad
• Valg av høyesterettsdommer
• Covid-19-pandemien
• Rasekonflikter og voldsbølgen i amerikanske byer
• Valgets gjennomføring og pålitelighet

Debatten ble i sin alminnelighet omtalt som kaotisk og svært aggressiv, spesielt fra Trumps side. Blant annet beskyldte begge kandidatene hverandre for å forkynne usannheter. Begge kandidatene fremsatte uriktige, overdrevne eller delvis uriktige påstander. De fleste seere gjorde seg opp et negativt inntrykk av opptrinnet, og de færreste mente det hadde vært informativt.

De to neste debattene skulle ifølge planen finne sted 15. oktober med Steve Scully som moderator og 22. oktober med Kristen Welker. Den 8. oktober kunngjorde imidlertid kommisjonen som arrangerer dem, The Commission on Presidential Debates, at debatten den 15. av helsemessige hensyn måtte bli avholdt virtuelt i på grunn av covid-19-situasjonen. President Trump avviste umiddelbart at han ville gå med på en slik løsning. Den 9. oktober ble debatten definitivt avlyst.

Kristen Welker ledet annen presidentdebatt.

Foto: Gage Skidmore

Annen presidentdebatt fant sted 22. oktober lokal tid og ble ledet av NBCs medarbeider Kristen Welker. Hun hadde delt emnetilfanget i seks bolker:

• Covid-19-pandemien
• Familiepolitikk
• Rasespørsmål
• Klimaendring
• Nasjonal sikkerhet
• Politisk ledelse

Det var blitt innført regelendringer som førte til at motstanderens mikrofon ble slått av mens kandidatene ga to minutters svar på direkte spørsmål for å hindre like kaotiske tilstander som under første debatt.

Derved ble kandidatene mer fokusert på strukturerte saksspørsmål, hva som resulterte i at debatten generelt ble bedre mottatt enn den første.

Visepresidentdebatten ble avholdt 7. oktober med Susan Page fra USA Today som ordstyrer. Hun ble utsatt for noe kritikk for å tillate kandidatene å overskride sin tilmålte taletid, men ialt ble denne debatten vurdert som mindre kaotisk enn det første møtet mellom Biden og Trump.

Trumps koronainfeksjon

Se også: Covid-19-utbruddet tilknyttet Det hvite hus

Den 2. oktober bekjentgjorde Donald Trump at han og hans hustru Melania hadde testet positiv for SARS-CoV-2-viruset. Det hvite hus sendte ut en melding fra Trumps livlege Sean Conley som bekreftet infeksjonen. Conley sa at Trump var asymptomatisk og kunne fortsette å arbeide uten avbrudd. Han trengte imidlertid å gå i karantene og inntil videre avlyse sine fysiske valgkampmøter. The New York Times meldte derimot at Trump oppviste milde forkjølelseslignende symptomer. Senere samme dag ble han fløyet med helikopter til militærsykehuset Walter Reed National Military Medical Center i Bethesda i Maryland, der han han ble behandlet med legemiddelet remdesivir. Fra offentlig og medisinsk hold ble offentliggjort motstridende uttalelser om infeksjonens alvorsgrad og behandlingen presidenten hadde gjennomgått. Blant annet bekjentgjorde legeteamet at Trump hadde mottatt surstoff og en eksperimentell steroidbehandling med Deksametason, hva som kunne tyde på at hans tilstand var mer alvorlig enn det som var fremkommet i de første meldingene.

Resultatet

Valgdeltakelsen var på 66,7 %, og var den høyeste siden presidentvalget i 1900. Under presidentvalget i 2016 var deltagelsen på 60,1 %.

Totalt 158 383 403 personer avga sin stemme, noe som er det høyeste antallet hittil i USAs historie.

Avgivningen av forhåndsstemmer begynte i september; Nord-Carolina var først ute den 4. september. Antallet forhåndsstemmer var også rekordhøyt og utgjorde 101 453 111 eller 63,9 % av stemmene. Av disse var 65 642 049 poststemmer, mens 35 811 062 stemmer ble avgitt ved personlig oppmøte. Mye av forklaringen på det høye antallet var den pågående koronaviruspandemien.

Demokratenes presidentkandidat Joe Biden og visepresidentkandidat Kamala Harris vant valget med 81 268 757 stemmer (51,31 %). Sittende president Donald Trump og visepresident Mike Pence, som var republikanernes kandidater, fikk 74 216 722 stemmer (46,86 %). Tredje og fjerdeplass gikk til kandidatene fra libertarianerne og Green Party som fikk henholdsvis 1,18 % og 0,26 % av stemmene.

Biden og Harris fikk det største antall stemmer i USAs historie, og oppnådde den største seier mot en sittende president siden presidentvalget i 1932. Sentrale spørsmål under valgkampen var protestene og urolighetene i kjølvannet av drapet på George Floyd den 25. mai 2020, utnevnelsen av Amy Coney Barrett til ny dommer i høyesterett den 26. oktober etter bortgangen til Ruth Bader Ginsburg, fremtiden til folkehelsen, de økonomiske følgene av den pågående koronaviruspandemien og fremtiden til helselovgivningen Affordable Care Act.

I en alder av 78 år ble Joe Biden den eldste personen som har vunnet et presidentvalg i USA; han ble også den første katolske presidenten siden John F. Kennedy. Kamala Harris ble landets første kvinnelige visepresident, såvel som landets første visepresident av indisk og afro-amerikansk avstamning. Moren kom til USA som innvandrer i 1958 fra byen Madras i Britisk India, fra det som siden 1967 er Tamil Nadu. Faren er av afrikansk avstamning og kommer fra Jamaica.

Trump/Pence hadde størst oppslutning blant menn, hvite amerikanere og protestanter, mens Biden/Harris hadde størst oppslutning blant kvinner, katolikker, jøder, tilhengere av andre religioner, afro-amerikanere, folk med asiatisk bakgrunn og andre etniske grupper.

Valgresultatet

Kandidater med mer enn 0,1 % av stemmene er vist nedenfor.

Presidentkandidat Visepresidentkandidat		Parti	Stemmer	%	Valgmenn	%
	Joe Biden Kamala Harris	Demokrat	81 268 924	51,31 %	306	56,88 %
	Donald Trump (sittende) Mike Pence	Republikaner	74 216 154	46,86 %	232	43,12 %
	Jo Jorgensen Spike Cohen	Libertarianer	1 865 724	1,18 %	0	0
	Howie Hawkins Angela Walker	Green Party	405 035	0,26 %	0	0
	Andre		627 566	0,40 %	0	0
Total			158 383 403	100 %	538	100 %
Stemmeberettigede og valgdeltagelse			239 247 182	66,20 %	–	–

Resultater etter delstater/valgdistrikt

Nedenfor vises resultatene etter delstat/valgdistrikt. I Maine og Nebraska splittes valgmenn mellom kandidatenes kongressdistrikter. Vinneren av et kongressdistrikt får en valgmann, mens vinneren av delstaten i tillegg får to valgmenn.

Stat eller distrikt	Biden/Harris Demokrater			Trump/Pence Republikanere			Jorgensen/Cohen Libertarianere			Hawkins/Walker Green			Andre			Margin		Vippe margin	Totale stemmer
	Stemmer	%	Valgmenn	Stemmer	%	Valgmenn	Stemmer	%	Valgmenn	Stemmer	%	Valgmenn	Stemmer	%	Valgmenn	Stemmer	%	%
Ala.	849 624	36,57 %	–	1 441 170	62,03 %	9	25 176	1,08 %	–			–	7 312	0,31 %	–	−591 546	−25,46 %	2,27 %	2 323 282
Alaska	153 778	42,77 %	–	189 951	52,83 %	3	8 897	2,47 %	–			–	6 904	1,92 %	–	−36 173	−10,06 %	4,67 %	359 530
Ariz.	1 672 143	49,36 %	11	1 661 686	49,06 %	–	51 465	1,52 %	–	1 557	0,05 %	–	475	0,01 %	–	10 457	0,31 %	3,81 %	3 387 326
Ark.	423 932	34,78 %	–	760 647	62,40 %	6	13 133	1,08 %	–	2 980	0,24 %	–	18 377	1,51 %	–	−336 715	−27,62 %	−0,70 %	1 219 069
Calif.	11 110 250	63,48 %	55	6 006 429	34,32 %	–	187 895	1,07 %	–	81 029	0,46 %	–	115 278	0,66 %	–	5 103 821	29,16 %	−0,95 %	17 500 881
Colo.	1 804 352	55,40 %	9	1 364 607	41,90 %	–	52 460	1,61 %	–	8 986	0,28 %	–	26 575	0,82 %	–	439 745	13,50 %	8,59 %	3 256 980
Conn.	1 080 831	59,26 %	7	714 717	39,19 %	–	20 230	1,11 %	–	7 538	0,41 %	–	541	0,03 %	–	366 114	20,07 %	6,43 %	1 823 857
Del.	296 268	58,74 %	3	200 603	39,77 %	–	5 000	0,99 %	–	2 139	0,42 %	–	336	0,07 %	–	95 665	18,97 %	7,60 %	504 346
D.C.	317 323	92,15 %	3	18 586	5,40 %	–	2 036	0,59 %	–	1 726	0,50 %	–	4 685	1,36 %	–	298 737	86,75 %	−0,03 %	344 356
Fla.	5 297 045	47,86 %	–	5 668 731	51,22 %	29	70 324	0,64 %	–	14 721	0,13 %	–	16 635	0,15 %	–	−371 686	−3,36 %	−2,16 %	11 067 456
Ga.	2 473 633	49,47 %	16	2 461 854	49,24 %	–	62 229	1,24 %	–	1 013	0,02 %	–	1 231	0,02 %	–	11 779	0,24 %	5,37 %	4 999 960
Hawaii	366 130	63,73 %	4	196 864	34,27 %	–	5 539	0,96 %	–	3 822	0,67 %	–	2 114	0,37 %	–	169 266	29,46 %	−2,72 %	574 469
Idaho	287 021	33,07 %	–	554 119	63,84 %	4	16 404	1,89 %	–	407	0,05 %	–	10 063	1,16 %	–	−267 098	−30,77 %	1,00 %	868 014
Ill.	3 471 915	57,54 %	20	2 446 891	40,55 %	–	66 544	1,10 %	–	30 494	0,51 %	–	17 900	0,30 %	–	1 025 024	16,99 %	−0,08 %	6 033 744
Ind.	1 242 416	40,96 %	–	1 729 519	57,02 %	11	59 232	1,95 %	–	989	0,03 %	–	965	0,03 %	–	−487 103	−16,06 %	3,11 %	3 033 121
Iowa	759 061	44,89 %	–	897 672	53,09 %	6	19 637	1,16 %	–	3 075	0,18 %	–	11 426	0,68 %	–	−138 611	−8,20 %	1,21 %	1 690 871
Kan.	570 323	41,56 %	–	771 406	56,21 %	6	30 574	2,23 %	–			–			–	−201 083	−14,65 %	5,95 %	1 372 303
Ky.	772 474	36,15 %	–	1 326 646	62,09 %	8	26 234	1,23 %	–	716	0,03 %	–	10 698	0,50 %	–	−554 172	−25,94 %	3,90 %	2 136 768
La.	856 034	39,85 %	–	1 255 776	58,46 %	8	21 645	1,01 %	–	–	–	–	14 607	0,68 %	–	−399 742	−18,61 %	1,03 %	2 148 062
Maine †	435 072	53,09 %	2	360 737	44,02 %	–	14 152	1,73 %	–	8 230	1,00 %	–	1 270	0,15 %	–	74 335	9,07 %	6,11 %	819 461
ME-1	266 376	60,11 %	1	164 045	37,02 %	–	7 343	1,66 %	–	4 654	1,05 %	–	694	0,16 %	–	102 331	23,09 %	8,28 %	443 112
ME-2	168 696	44,82 %	–	196 692	52,26 %	1	6 809	1,81 %	–	3 576	0,95 %	–	576	0,15 %	–	−27 996	−7,44 %	2,85 %	376 349
Md.	1 985 023	65,36 %	10	976 414	32,15 %	–	33 488	1,10 %	–	15 799	0,52 %	–	26 306	0,87 %	–	1 008 609	33,21 %	6,79 %	3 037 030
Mass.	2 382 202	65,60 %	11	1 167 202	32,14 %	–	47 013	1,29 %	–	18 658	0,51 %	–	16 327	0,45 %	–	1 215 000	33,46 %	6,26 %	3 631 402
Mich.	2 804 040	50,62 %	16	2 649 852	47,84 %	–	60 381	1,09 %	–	13 718	0,25 %	–	11 311	0,20 %	–	154 188	2,78 %	3,01 %	5 539 302
Minn.	1 717 077	52,40 %	10	1 484 065	45,28 %	–	34 976	1,07 %	–	10 033	0,31 %	–	31 020	0,95 %	–	233 012	7,11 %	5,59 %	3 277 171
Miss.	539 398	41,06 %	–	756 764	57,60 %	6	8 026	0,61 %	–	1 498	0,11 %	–	8 073	0,61 %	–	−217 366	−16,55 %	1,28 %	1 313 759
Mo.	1 253 014	41,41 %	–	1 718 736	56,80 %	10	41 205	1,36 %	–	8 283	0,27 %	–	4 724	0,16 %	–	−465 722	−15,39 %	3,25 %	3 025 962
Mont.	244 786	40,55 %	–	343 602	56,92 %	3	15 252	2,53 %	–	–	–	–	34	0,01 %	–	−98 816	−16,37 %	4,05 %	603 674
Neb. †	374 583	39,17 %	–	556 846	58,22 %	2	20 283	2,12 %	–			–	4 671	0,49 %	–	−182 263	−19,06 %	5,99 %	956 383
NE-1	132 261	41,09 %	–	180 290	56,01 %	1	7 495	2,33 %	–			–	1 840	0,57 %	–	−48 029	−14,92 %	5,80 %	321 886
NE-2	176 468	51,95 %	1	154 377	45,45 %	–	6 909	2,03 %	–			–	1 912	0,56 %	–	22 091	6,50 %	8,74 %	339 666
NE-3	65 854	22,34 %	–	222 179	75,36 %	1	5 879	1,99 %	–			–	919	0,31 %	–	−156 325	−53,02 %	1,17 %	294 831
Nev.	703 486	50,06 %	6	669 890	47,67 %	–	14 783	1,05 %	–	–	–	–	17 217	1,23 %	–	33 596	2,39 %	−0,03 %	1 405 376
N.H.	424 937	52,71 %	4	365 660	45,36 %	–	13 236	1,64 %	–	217	0,03 %	–	2 155	0,27 %	–	59 277	7,35 %	6,98 %	806 205
N.J.	2 608 335	57,33 %	14	1 883 274	41,40 %	–	31 677	0,70 %	–	14 202	0,31 %	–	11 865	0,26 %	–	725 061	15,94 %	1,84 %	4 549 353
N.M.	501 614	54,29 %	5	401 894	43,50 %	–	12 585	1,36 %	–	4 426	0,48 %	–	3 446	0,37 %	–	99 720	10,79 %	2,58 %	923 965
N.Y.	5 230 985	60,86 %	29	3 244 798	37,75 %	–	60 234	0,70 %	–	32 753	0,38 %	–	26 056	0,30 %	–	1 986 187	23,11 %	0,62 %	8 594 826
N.C.	2 684 292	48,59 %	–	2 758 775	49,93 %	15	48 678	0,88 %	–	12 195	0,22 %	–	20 864	0,38 %	–	−74 483	−1,35 %	2,31 %	5 524 804
N.D.	114 902	31,76 %	–	235 595	65,11 %	3	9 393	2,60 %	–			–	1 929	0,53 %	–	−120 693	−33,36 %	2,37 %	361 819
Ohio	2 679 165	45,24 %	–	3 154 834	53,27 %	18	67 569	1,14 %	–	18 812	0,32 %	–	1 822	0,03 %	–	−475 669	−8,03 %	0,10 %	5 922 202
Okla.	503 890	32,29 %	–	1 020 280	65,37 %	7	24 731	1,58 %	–	–	–	–	11 798	0,76 %	–	−516 390	−33,09 %	3,99 %	1 560 699
Ore.	1 340 383	56,45 %	7	958 448	40,37 %	–	41 582	1,75 %	–	11 831	0,50 %	–	22 077	0,93 %	–	381 935	16,08 %	5,10 %	2 374 321
Pa.	3 458 229	50,01 %	20	3 377 674	48,84 %	–	79 380	1,15 %	–			–			–	80 555	1,16 %	1,88 %	6 915 283
R.I.	307 486	59,39 %	4	199 922	38,61 %	–	5 053	0,98 %	–			–	5 296	1,02 %	–	107 564	20,77 %	5,26 %	517 757
S.C.	1 091 541	43,43 %	–	1 385 103	55,11 %	9	27 916	1,11 %	–	6 907	0,27 %	–	1 862	0,07 %	–	−293 562	−11,68 %	2,59 %	2 513 329
S.D.	150 471	35,61 %	–	261 043	61,77 %	3	11 095	2,63 %	–	–	–	–	–	–	–	−110 572	−26,16 %	3,63 %	422 609
Tenn.	1 143 711	37,45 %	–	1 852 475	60,66 %	11	29 877	0,98 %	–	4 545	0,15 %	–	23 243	0,76 %	–	−708 764	−23,21 %	2,80 %	3 053 851
Texas	5 259 126	46,48 %	–	5 890 347	52,06 %	38	126 243	1,12 %	–	33 396	0,30 %	–	5 944	0,05 %	–	−631 221	−5,58 %	3,41 %	11 315 056
Utah	560 282	37,65 %	–	865 140	58,13 %	6	38 447	2,58 %	–	5 053	0,34 %	–	19 367	1,30 %	–	−304 858	−20,48 %	−2,40 %	1 488 289
Vt.	242 820	66,09 %	3	112 704	30,67 %	–	3 608	0,98 %	–	1 310	0,36 %	–	6 986	1,90 %	–	130 116	35,41 %	9,00 %	367 428
Va.	2 413 568	54,11 %	13	1 962 430	44,00 %	–	64 761	1,45 %	–			–	19 765	0,44 %	–	451 138	10,11 %	4,79 %	4 460 524
Wash.	2 369 612	57,97 %	12	1 584 651	38,77 %	–	80 500	1,97 %	–	18 289	0,45 %	–	34 579	0,85 %	–	784 961	19,20 %	3,49 %	4 087 631
W.Va.	235 984	29,69 %	–	545 382	68,62 %	5	10 687	1,34 %	–	2 599	0,33 %	–	79	0,01 %	–	−309 398	−38,93 %	3,14 %	794 731
Wis.	1 630 866	49,45 %	10	1 610 184	48,82 %	–	38 491	1,17 %	–	1 089	0,03 %	–	17 411	0,53 %	–	20 682	0,63 %	1,40 %	3 298 041
Wyo.	73 491	26,55 %	–	193 559	69,94 %	3	5 768	2,08 %	–			–	3 947	1,43 %	–	−120 068	−43,38 %	2,92 %	276 765
Total	81 268 924	51,31 %	306	74 216 154	46,86 %	232	1 865 724	1,18 %	–	405 035	0,26 %	–	627 566	0,40 %	–	7 052 770	4,45 %	2,35 %	158 383 403
	Biden/Harris Demokrater			Trump/Pence Republikanere			Jorgensen/Cohen Libertarianere			Hawkins/Walker Green			Andre			Margin		Vippe margin	Totale stemmer

Vippestater

Stater/kongressdistrikter som er merket blått ble vunnet av demokraten Joe Biden; de som er merket rødt ble vunnet av republikanerenn Donald Trump,

Stater hvor marginen var under 1 % (37 valgmenn; alle vunnet av Biden):

1. Georgia, 0,24 % – 16
2. Arizona, 0,31 % – 11
3. Wisconsin, 0,63 % – 10 (skiftet i demokratenes favør)

Stater hvor marginen var 1–5 % (86 valgmenn; 42 vunnet av Biden, 44 av Trump):

1. Pennsylvania, 1,16 % – 20 (skiftet i demokratenes favør)
2. North Carolina, 1,35 % – 15
3. Nevada, 2,39 % – 6
4. Michigan, 2,78 % – 16
5. Florida, 3,36 % – 29

Stater/distrikter hvor marginen var 5-10 % (80 valgmenn; 17 vunnet av Biden, 63 av Trump):

1. Texas, 5,58 % – 38
2. Nebraskas 2. kongressdistrikt, 6,50 % – 1
3. Minnesota, 7,11 % – 10
4. New Hampshire, 7,35 % – 4
5. Maines 2. kongressdistrikt, 7,44 % – 1
6. Ohio, 8,03 % – 18
7. Iowa, 8,20 % – 6
8. Maine, 9,07 % – 2

Fylkesstatistikk

Fylker med høyest demokratisk stemmeandel:

1. Kalawao County, Hawaii 95.8%
2. Washington, D.C. 92.15%
3. Prince George's County, Maryland 89.26%
4. Oglala Lakota County, South Dakota 88.41%
5. Petersburg, Virginia 87.75%

Fylker med høyest republikansk stemmeandel:

1. Roberts County, Texas 96.18%
2. Borden County, Texas 95.43%
3. King County, Texas 94.97%
4. Garfield County, Montana 93.97%
5. Glasscock County, Texas 93.57%

Resultater fordelt på fylkene

• 
  Resultater i fylkene

Vippefylker

• 
  Blå = demokratisk, Rød = republikansk, Grå = uforandret

Demografi

Demografiske data om velgerene i 2020 ble samlet av Edison Research for National Election Pool, et konsortium bestående av ABC News, CBS News, MSNBC, CNN, Fox News og Associated Press. Tallene er basert på valgdagsmålinger av 15 590 velgere i person og over telefon.

Demografisk gruppe	Biden	Trump	% av stemmene
Alle stemmer	51	47	100
Ideologi
Liberale	89	10	24
Moderate	64	34	38
Konservative	14	85	38
Parti
Demokrater	94	5	37
Republikanere	6	94	36
Uavhengige	54	41	26
Kjønn
Menn	45	53	48
Kvinner	57	42	52
Sivilstatus
Gifte	46	53	56
Ugifte	58	40	44
Kjønn etter sivilstatus
Gifte menn	44	55	30
Gifte kvinner	47	51	26
Ugifte menn	52	45	20
Ugifte kvinner	63	36	23
Etnisitet
Hvite	41	58	67
Afro-amerikanere	87	12	13
Latin-amerikanere	65	32	13
Asiatiske amerikanere	61	34	4
Andre	55	41	4
Kjønn etter etnisitet
Hvite menn	38	61	35
Hvite kvinner	44	55	32
Afro-amerikanske menn	79	19	4
Afro-amerikanske kvinner	90	9	8
Latin-amerikanske menn	59	36	5
Latin-amerikanske kvinner	69	30	8
Andre	58	38	8
Religion
Protestanter/Andre kristne	39	60	43
Katolikker	52	47	25
Jøder	76	22	2
Andre religioner	69	29	8
Ingen	65	31	22
Hvite evangeliske eller andre kristne
Ja	24	76	28
Nei	62	36	72
Alder
18–24 år	65	31	9
25–29 år	54	43	7
30–39 år	51	46	16
40–49 år	54	44	16
50–64 år	47	52	30
65 og eldre	47	52	22
Alder etter etnisitet
Hvite 18–29 år	44	53	8
Hvite 30–44 år	41	57	14
Hvite 45–59 år	38	61	19
Hvite 60 år og mer	42	57	26
Afro-amerikanere 18–29 år	89	10	3
Afro-amerikanere 30–44 år	78	19	4
Afro-amerikanere 45–59 år	89	10	3
Afro-amerikanere 60 og mer	92	7	3
Latin-amerikanere 18–29 år	69	28	4
Latin-amerikanere 30–44 år	62	34	4
Latin-amerikanere 45–59 år	68	30	3
Latin-amerikanere 60 år og mer	58	40	2
Andre	57	38	8
Seksuell orientering
LHBT	64	27	7
Ikke-LHBT	51	48	93
Førstegangsvelgere
Ja	64	32	14
Nei	49	49	86
Utdannelse
High school eller mindre	46	54	19
Litt høyere utdannelse	51	47	23
To-årig grad	47	50	16
Bachelor	51	47	27
Doktorgrad	62	37	15
Utdannelse etter etnisitet
Hvite utdannede	51	48	32
Hvite uten utdannelse	32	67	35
Ikke-hvite med utdannelse	70	27	10
Ikke-hvite uten utdannelse	72	26	24
Utdannelse etter etnisitet/kjønn
Hvite kvinner med utdannelse	54	45	14
Hvite kvinner uten utdannelse	36	63	17
Hvite menn med utdannelse	48	51	17
Hvite menn uten utdannelse	28	70	18
Ikke-hvite	71	26	33
Inntekt
Under $30,000	54	46	15
$30,000–49,999	56	44	20
$50,000–99,999	57	42	39
$100,000–199,999	41	58	20
Over $200,000	44	44	7
Fagforeningshusholdninger
Ja	56	40	20
Nei	50	49	80
Millitærtjeneste
Veteraner	44	54	15
Ikke-veteraner	53	45	85
Spørsmål ansett som de viktigste
Rasediskriminering	92	7	20
Koronaviruspandemien	81	15	17
Økonomien	17	83	35
Kriminalitet og trygghet	27	71	11
Helsevesen	62	37	11
Region
Nordøstlige USA	58	41	20
Midtvesten	47	51	23
Det sørlige USA	46	53	35
Det vestlige USA	57	41	22
Områdetype
Urban	60	38	29
Forsted	50	48	51
Rural	42	57	19
Familiens finansielte situasjon idag
Bedre enn for fire år siden	26	72	41
Verre enn for fire år siden	77	20	20
Omtrent det samme	65	34	39

Analyser

Brookings Institution utga en rapport med tittelen Exit polls show both familiar and new voting blocs sealed Biden's win den 12. november 2020. Forfatteren William H. Frey påviser at Obamas seier i 2008 skyldtes unge, fargede, og personer med høyere utdannelse. Trump vant i 2016 takket være eldre hvite uten høyere utdannelse. De samme koalisjonene eksisterte i 2008 og 2016, selv om Biden økte stemmeandelen i vippestatene blant noen av Trumps velgergrupper fra 2016, spesielt blant hvite og eldre amerikanere. Trump vant 20 % av de hvite velgerne i 2016, men bare 17 % i 2020. Demokratene vant 75 % av afro-amerikanske velgere, det laveste tallet siden presidentvalget i USA 2004. Demokratene vant 33 % av latin-amerikanske velgere, som også er den minste margin siden 2004, og de vant de asiatisk-amerikanske stemmer med 27 %, det laveste tallet siden 2008. Biden reduserte den republikanske andelen av hvite menn uten utdannelse fra 48 % til 42 % og gjorde en liten forbedring på 2 % blant hvite, utdannede kvinner. Demokratenes støtte hos personer mellom 18 og 29 år økte fra 19 % til 24 % mellom 2016 og 2020.

Analyser i mai 2021 viste at Bidens valgseier særlig skyldes afroamerikanske stemmer i noen avgjørende «sunbelt»-stater. I nordstatene var det særlig stemmer fra velgere med høyere utdanning og hvit middelklasse (suburban whites) som sikret valgseieren i disse statene. Omkring 90 % av de svarte stemte på Biden, mot 93 % for Clinton i 2016. Valgdeltakelsen blant svarte økte med 14 % fra forrige valg. Økt valgdeltagelse blant svarte forklarer Bidens seier i Georgia og Arizona; i tillegg ble hvite velgere i Atlanta's forsteder markert mer demokratiske enn i 2016. Velgere av søramerikanske herkomst (latinos) ble mer republikanske fra foregående presidentvalg (fra 28 % til 36 % i Trumps favør). Blant velgere av cubansk herkomst i Florida gikk Trump opp 13 prosentpoeng fra foregående valg.

Etnisitet

Afro-amerikanere

Biden fikk 87 % av de afro-amerikanske stemmene. Disse stemmene var viktige i de store byene i Pennsylvania og Michigan; afro-amerikanske velgere stod for en økning av omkring 28 000 velgere i Milwaukee County, mer enn ledelsen på 20 000 han hadde i delstaten Wisconsin. Omkring halvparten av demokratenes økning i Georgia kom fra de fire største fylkene — Fulton County, DeKalb County, Gwinnett County og Cobb County — som alle befinner seg i tunnelbaneområdet i Atlanta. Dette er områder med en stor afro-amerikanske befolkning.

I 2016 økte også Trump republikanernes andel av afro-amerikanske velgere med 4 %, og fikk dobbelt så mange afro-amerikanske velgere som Mitt Romney fikk i 2012.

Asiatisk-amerikanere

Meningsmålinger viste at 68 % av asiatisk-amerikanere og folk med Stillehavavstamning støttet Biden/Harris, mens 28% støttet Trump/Pence. «Fra alle de data vi har sett, er det trygt å si at asiatiske amerikanere støtter Biden fremfor Trump ... og støtter demokratene i omtrentlig forholdet 2:1», sier Karthick Ramakrishnan, en professor i statsvitenskap ved University of California Riverside og grunnlegger av data om asiatiske amerikanere.

Denne overordnede tendensen tar likevel ikke hensyn til forskjellene mellom etniske grupper: Koreanske, japanske, indiske og kinesiske amerikanere favoriserte Biden langt mer enn vietnamesiske og filippinske amerikanere. Mange reagerte på den rasistiske språkbruken til Trump («Kinaviruset» og «kung-influensaen»), mens andre likte hans sterke standpunkt mot Kina. Mange indisk-amerikanere identifiserte seg med Kamala Harris, men andre likte også Trumps anti-muslimske retorikk og støtte til den indiske statsministeren Narendra Modi (f. 1950).

Amerikanske urfolk

Undersøkelser foretatt før valget av Indian Country Today fant at en overveldende del av amerikanske urfolk støttet demokratene og Joe Biden. I Navajo Nation, som omfatter et stort kvadratur i østlige Arizona og New Mexico, stemte 97 % av distriktene på Joe Biden, mens den totale støtten for Biden var mellom 60 % og 90 % i reservatet. Biden fikk også mange stemmer blant folkene Havasupai, Hopi og Tohono O'odham, og fikk en stor seier i New Mexico og snudde Arizona fra «rød» til «blå».

I Montana stemte fylker som overlappet reservatene Blackfeet, Fort Belknap, Crow og Northern Cheyenne på Biden, selv om delstaten som helhet gikk for Trump. Det samme var tilfelle i Sør-Dakota: Fylker som overlappet landområdene til stammene Standing Rock Sioux, Cheyenne River Sioux, Oglala Sioux, Rosebud Sioux og Crow Creek gikk til Biden. I Oglala Lakota County, som overlapper med Pine Ridge Indian Reservation, fikk Biden 88 % av stemmene.

Trump hadde sin sterkeste støtte blant stammen Lumbee i Nord-Carolina, hvor han vant Robeson County og snudde Scotland County fra «blått» til «rød». Trump hadde holdt valgkamp i Lumberton og lovte stammen Lumbee føderal godkjennelse.

Unøyaktige meningsmålinger

Nasjonale meningsmålinger forutså en seier til Biden, som lå omkring 3–4 % over valgresultatet. Enkelte delstatsmålinger var fjernere fra resultatet, med en større feilmargin enn på 1-2 % som tilfellet var i 2016. I flere av senatsvalgene spådde meningsmålingene 5 % større oppslutning til demokratene enn resultatet ble under valgene. I valgene til representantenes hus fikk republikanerne nye seter, selv om meningsmålingene spådde det motsatte. De fleste meningsmålingene undervurderte støtten for Trump i nøkkelstater som Florida, Iowa, Ohio, Pennsylvania, Michigan, Texas og Wisconsin; et nevneverdig unntak var Ann Selzer, som nøyaktig forutså valgresultatene i Iowa for både presidentvalget og senatsvalget.

Det var avvik mellom meningsmålinger og det aktuelle resultatet likesom under presidentvalget i 2016. Meningsmålingsinstituttene hadde riktignok prøvd å eliminere feil som ble gjort i 2016, da de underestimerte republikanernes stemmer i flere delstater. De upresise meningsmålingene førte til pengeinnsamlinger til instituttene både fra republikansk og demokratisk side.

Ifølge The New York Times skyldes meningsmålingenes unøyaktighet (blant annet) redusert gjennomsnittlig respons på meningsmålinger, vanskeligheten med å fange opp visse typer velgere, og pandemi-relaterte problemer (demokrater var mindre villige til å stemme ved personlig oppmøte på valgdagen enn republikanere av frykt for spredning av SARS-CoV-2). Journalisten Ben Walker i New Statesman påpekte at latin-amerikanere historisk er vanskelig å forutse, noe som førte til en underestimering av støtten til Trump i denne demografiske gruppen. Valganalytikeren Nate Silver (f. 1978) i FiveThirtyEight (et nettsted som drives av ABC News) hevdet at meningsmålingenes feilmarginer var normale og ikke uriktige.

Tiden før presidentinnsettelsen

Valgnatten

Ved midnatt på valgdagen 3. november var det ikke mulig å utrope noen klar vinner. I mange delstater var det ennå usikkert, og millioner av stemmer var ikke opptalt, deriblant i vippestatene Wisconsin, Michigan, Pennsylvania, Nord-Carolina, Georgia, Arizona og Nevada. Kunngjorte resultater i disse statene ble utsatt på grunn av lokale regler om opptelling av forhåndsstemmer.

Velgere leverer stemmesedler ved Roosevelt High School i Des Moines, Iowa.

Foto: Phil Roeder fra Des Moines, Iowa (3. november 2020)

Etter midnatt ble det kunngjort at Trump hadde vunnet vippestaten Florida med mer enn 3 %, en økning på 1,2 % fra 2016. En viktig faktor var at Trump fikk en signifikant økt støtte blant latin-amerikanere i Miami-Dade County.

Like etter kl 12:30 holdt Biden en kort tale der han rådet sine velgere til å være tålmodige mens stemmene ble opptalt, og han sa at han trodde han var «på vei til å vinne dette valget».

Like før kl 2:30 holdt Trump en tale til et rom fylt med støttespillere, hvor han feilaktig forsikret at han hadde vunnet valget. Han ba om å stanse opptellingen av stemmer, fordi valget var «en svindel mot det amerikanske folk» og at «vi vil gå til USAs høyesterett». Biden svarte med at Trump-leiren engasjerte seg i en «naken bestrebelse på å fjerne de demokratiske rettighetene til amerikanske borgere».

Sen opptelling

I Pennsylvania, hvor opptellingen av poststemmer begynte valgnatten, erklærte Trump seier den 4. november med en ledelse på 675 000 stemmer, selv om mer enn en million stemmesedler ennå var uopptalte. Trump erklærte også seier i Nord-Carolina og Georgia, hvor mange stemmesedler var uopptalte.

Kl 23:20 EST på valgnatten erklærte Fox News Biden som vinner av Arizona; Associated Press gjorde det samme kl 2:50 a.m. EST den 4. november. Flere andre media var avventende. Om kvelden 4. november rapporterte Associated Press at Biden hadde sikret seg 264 valgmenn ved å vinne Michigan og Wisconsin, mens utfallet i Pennsylvania, Nord-Carolina, Georgia og Nevada ennå var uvisst. Biden hadde en ledelse på 1% i Nevada, og hadde fortsatt 2.3% ledelse i Arizona den 5. november. Han trengte da enten å vinne Pennsylvania eller vinne Nevada og Arizona, for å oppnå de nødvendige 270 valgmenn.

Den 7. november, fire dager etter valget, ble Joe Biden utropt til vinner. Da kom han opp i 290 valgmenn etter at opptellingene i Pennsylvania og Nevada sikret ham flertall.

Rudy Giuliani (f. 1944), advokat til Donald Trump, gjentok stadig de falske anklagene om valgfusk.

Foto: Palácio do Planalto (24. september 2019)

Noen Trump-supportere uttrykte bekymringer for valgfusk etter at presidenten ledet i noen stater valgnatten, for bare å se at Biden tok ledelsen de neste dagene. Dette skyldtes en «rød luftspeiling» og et «blått skifte»; tidlige resultater ble opptelt i tynt befolkede forsteder som favoriserte Trump, mens resultatene fra de folketette byene favoriserte Biden og tok lengre tid å telle. I noen delstater, som Pennsylvania, Michigan og Wisconsin, hadde de republikanske folkevalgte forbudt poststemmer i å opptelles valgdagen, ettersom de fleste gikk til Biden. I Florida derimot, som opptelte poststemmene flere uker før valgdagen, ble Bidens ledelse innhentet av Trump da stemmer ved personlig oppmøte ble opptalt; derfor erklærte Florida allerede valgnatten at Trump hadde vunnet delstaten.

Den 5. november avviste en føderal dommer et søksmål fra Trump-kampanjen som prøvde å stanse opptellingen i Pennsylvania. Trump-kampanjen hadde hevdet at deres observatører ikke ble gitt adgang til å observere opptellingen, men deres advokater innrømmet under høringen at observatører allerede var tilstedeværende i opptellingsrommene. Samme dag avviste en delstatsdommer et annet søksmål av Trump som hevdet at sent ankomne stemmer i Georgia ikke var opptalt; dommeren fant ingen beviser for at dette var tilfelle. I mellomtiden avviste en delstatsdommer i Michigan et søksmål som krevde pause i opptellingen for å slippe til observatører, ettersom opptellingen allerede var avsluttet i Michighan. Dommeren merket seg også at søksmålet ikke sa noe om «hvorfor», «når, hvor og av hvem» en valgobservatør angivelig ble nektet å observere opptellingen i Michigan.

Den 6. november tok Biden ledelsen i Pennsylvania og Georgia i de statene som fortsatt ble opptalt, og forhåndstemmene der favoriserte Biden. På grunn av den smale marginen mellom Biden og Trump i Georgia, ble det kunngjort en omtelling den 6. november. På dette tidspunktet var det ikke sett «noen utbredte irregulariteter» i valget i Georgia, ifølge lederen for valgmyndighetene i staten, Gabriel Sterling.

Den 6. november ga USAs høyesterettsdommer Samuel Alito (f. 1950) ordre om at embedsmenn i Pennsylvania skulle vente på sent ankomne poststemmer, midt i en disputt om hvorvidt statens høyesterett gyldig beordret en tre-dagers utvidelse av fristen for poststemmer. Flere republikanske regjeringsadvokater sendte flere Amicus curiae-brev til USAs høyesterett hvor de hevdet at bare delstatens lovgivere kunne endre stemmefristen.

Den 7. november reagerte flere prominente republikanere på påstandene om valgfusk. De hevdet at påstandene var uten substans, basis og bevis, skadet valgprosessen, underminerte demokratiet og var en trussel mot den politiske stabiliteten. Andre støttet Trumps påstander. CNN meldte at folk som stod nær Donald Trump, deriblant hans svigersønn og seniorrådgiver Jared Kushner (f. 1981) og hans kone Melania Trump (f. 1970), forsøkte å få han til å erkjenne valgnederlaget. Privat erkjente han nederlaget, men fortsatte likevel å igangsette nye søksmål.

Trump forventet å vinne valget i Arizona, men da Fox News utpekte Joe Biden som vinner, ble Trump rasende og hevdet at Joe Bidens seier i Arizona skyldtes valgfusk.

Trump og hans allierte tapte omkring 50 søksmål i de fire ukene etter at rettstvistene startet. I lys av disse rettslige nederlagene begynte Trump å utøve «en offentlig presskampanje mot delstatenes lokale republikanske embedsmenn, for å manipulere valgsystemet til sin fordel».

Protester mot valget

I Minneapolis, Portland, New York og andre byer var det protester mot at Trump utfordret valgresultatet. I Minneapolis arresterte politiet mer enn 600 demonstranter for å blokkere trafikken på Interstate Highway. I Portland ble nasjonalgarden utkalt etter at protestanter knuste vinduer og kastet gjenstander på politiet. Samtidig samlet grupper av Trump-supportere seg utenfor valglokalene i Phoenix, Detroit og Philadelphia og ropte protester mot tellinger som viste at Biden ledet og vant terreng.

I Arizona, hvor Bidens ledelse minket etter hvert som resultatene kom inn, krevde demonstranter som var tilhengere av Trump at alle gjenværende stemmer skulle telles. I Michigan og Pennsylvania, hvor Trumps ledelse minket og forsvant under opptellingen, krevde de at tellingen skulle stanses.

Konspirasjonsteorier om valgfusk

Fra de første dagene etter valget oppildnet Trump konspirasjonsteorier om valgfusk og prøvde også å påvirke opptellingsprosessen i vippestater. Disse udokumenterbare påstandene ble gjentatte ganger avvist, men han holdt fast ved dem helt frem til sin avskjedstale den 19. januar 2021.

I ukene etter valget, kom Trump med gjentatte påstander om at han hadde vunnet. Denne meldingen på Twitter fra 7. november sier: «JEG VANT DETTE VALGET, STORT !»

Den 9. og 10. november ringte The New York Times embedsmenn i hver enkelt delstat; ingen av dem fant noe bevis på omfattende svindel eller irregulariteter under valget. Enkelte av dem beskrev valget som bemerkelsesverdig vellykket, tatt i betraktning koronaviruspandemien, den rekordhøye deltagelsen og det enestående antall poststemmer.

Påstandene om valgfusk ble også avvist av USAs justisminister William Barr (f. 1950). Både sikkerhetsdepartementet og Federal Election Commission betegnet valget som det sikreste i amerikansk historie. Den 12. november uttalte Cybersecurity and Infrastructure Security Agency at valget i 2020 var «det sikreste i amerikansk historie» og merket seg at «[d]et er ingen bevis på at noe stemmesystem slettet eller mistet stemmer, forandret stemmer eller på noen måte var kompromitterende».

Under opptellingen to dager etter valgdagen, påstod Trump at det var en «enorm korrupsjon og svindel som pågår». Han tilføyde: «Hvis du teller de lovlige stemmer, vinner jeg lett. Hvis du teller de ulovlige stemmene, vil de prøve å stjele valget fra oss». Trump mente det var mistenkelig at Biden fikk en signifikant større oppslutning etter hvert som poststemmene ble talt opp. Dette er et vanlig fenomen kjent som det «blå skiftet» og «den røde luftspeiling»; siden flere demokrater enn republikanere avgir poststemmer, og disse blir opptalt etter valgdagen i mange delstater, vil oppslutningen blant demokratene øke etterhvert som stemmene opptelles. Under presidentvalget 2020 hadde man lenge forutsett at denne effekten ville bli mye større enn vanlig. Trumps stadige angrep på poststemming hadde nemlig avskrekket republikanere fra å delta i forhåndsstemmer pr post.

Pressesekretær for det hvite hus, Kayleigh McEnany (f. 1988) hevdet 9. november 2020 — uten bevis — at demokratene hadde begått omfattende valgsvindel.

Foto: Det hvite hus (1. mai 2020)

I Fulton County i Georgia, ble 342 stemmer opptalt feil; feilen ble rettet og selv om den ikke hadde blitt det, ville valgutfallet ikke blitt endret. En viral video viser angivelig en oppteller i Pennsylvania som fyller ut en stemmeseddel. Dette var en skadet stemmeseddel som ble replikert for å sikre korrekt opptelling. En annen video viser angivelig en mann som frakter stemmesedler ulovlig til et stemmelokale i Detroit; i virkeligheten var det en fotograf som transporterte sitt utstyr. En annen video av en valgobservatør som ble avvist i Philadelphia var virkelig; men observatøren slapp senere inn etter at en misforståelse var oppklart.

Ifølge en melding på Twitter var 14,000 av stemmene i Wayne County, Michigan—hvor storbyen Detroit befinner seg—blitt avgitt av døde personer; listen over navn som var oppgitt, viste seg å ikke være riktig.

Trump-kampanjen og Tucker Carlson (f. 1969), en journalist og politisk kommentator fra Fox News, hevdet også at James Blalock hadde stemt, selv om han døde i 2006. I virkeligheten var det hans 94-år gamle enke som hadde registrert seg og stemt som Mrs. James E. Blalock.

I Erie, Pennsylvania hevdet en postansatt at postmesteren hadde instruert postansatte å tilbakestille datoen på valgsedler som ble avgitt etter valgdagen; han innrømte senere å ha fabrikkert påstanden. Den republikanske senatoren Lindsey Graham (f. 1955) fra Sør-Carolina gjentok denne påstanden i et brev til justisdepartementet og ba om en etterforskning; den postansatte ble også lovpriset som en patriot på en nettside til folkefinansierings-plattformen GoFundMe. Nettsiden var laget i hans navn og samlet inn $136,000.

Den 9. november, to dager etter at Biden var erklært som valgvinner, hevdet pressesekretær for Det hvite hus, Kayleigh McEnany (f. 1988) at det demokratiske partiet fremelsket svindel og ulovlig stemmeavgivning. Den 8. november 2020 sa den tidligere republikanske speaker i representantenes hus, Newt Gingrich (f. 1943) til Fox News: «Jeg tror at det er et korrupt, stjålet valg». Under pressekonferansen Four Seasons Total Landscaping som ble avholdt nordøst for Philadelphia den 7. november, uttalte Trumps personlige advokat, Rudy Giuliani (f. 1944) at hundretusenvis av stemmesedler var ugyldige. Som tilsvar på Giulianis påstand sa en talsmann for regjeringsadvokat Josh Shapiro (f. 1973) i Pennsylvania at «mange av anklagene mot samveldet har allerede blitt avvist, og å gjenta disse falske anklagene er uforsvarlig. Ingen aktive søksmål en gang påstår dette, og ingen bevis er så langt presentert som har vist omfattende problemer [med valget]».

Den 11. november sa Al Schmidt, den republikanske kommissæren for Philadelphia City, at han ikke hadde sett noe bevis på utbredt valgsvindel: «Jeg har sett de mest fantastiske ting på sosiale medier, som foretar de mest fullstendig latterlige påstander som ikke har noen basis i virkeligheten i det hele tatt, og jeg har sett dem bli spredt.» Han hadde undersøkt listen over døde personer som angivelig stemte i Philadelphia, men «ikke en eneste en av dem stemte i Philadelphia etter at de var død». Trump svarte Schmidt på Twitter: «Han nekter å se på fjellet av korrupsjon & uærlighet. Vi vinner!»

En Dominion stemmemaskin. Firmaet Dominion Voting Systems fra Toronto hadde levert stemmemaskiner i 27 delstater, som foretok optisk lesning av stemmesedler.

Foto: Douglas W. Jones (9. august 2016)

Advokater som la frem anklager om valgsvindel og irregulariteter for dommere var ute av stand til å fremlegge beviser. I ett tilfelle prøvde en av Trumps advokater å stanse opptellingen i Detroit på grunn av anklager fra en republikansk valgobservatør som hadde hørt rykter fra en uidentifisert person om at datoen på stemmesedler var blitt tilbakestilt; dommer ved ankedomstolen i Michigan, Cynthia Diane Stephens (f. 1951), avviste anklagene som «utillatelige rykter innenfor rykter». Enkelte av Trumps advokater i advokatfirmaene Jones Day og Porter Wright, var bekymret for at de var med på å undergrave integriteten til amerikanske valg ved å legge frem argumenter som manglet bevis.

Trump og hans advokater Rudy Giuliani og Sidney Powell (f. 1955) gjentok flere ganger falske anklager mot det canadiske firmaet Dominion Voting Systems fra Toronto, som hadde levert stemmemaskiner i 27 delstater. De hevdet Dominion var en «kommunistisk» organisasjon som var kontrollert av mangemillionæren George Soros (f. 1930), Venezuelas tidligere president Hugo Chávez (som døde i 2013) og det kinesiske kommunistpartiet, og at maskinene hadde «stjålet» hundretusenvis av stemmer fra Trump. Påstandene sirkulerte i sosiale medier og ble forsterket av mer enn et dusin meldinger, og republiserte meldinger, av Trump på Twitter. Det ble også igangsatt en kampanje av desinformasjon med trusler og trakkasering av ansatte i Dominion.

En meningsmåling i desember 2020 viste at 77 % av republikanerne trodde på omfattende valgsvindel under valget. Også 35 % av de uavhengige velgerne sa at de trodde det hadde foregått valgsvindel. 60 % mente at Biden's seier var legitim, 34 % gjorde det ikke, mens 6 % var usikre. En annen meningsmåling tatt sent i desember viste at 62 % av amerikanerne trodde Biden var den legitime vinner, mens 37 % ikke gjorde det. Den 10. januar 2021 viste en meningsmåling foretatt av ABC News at 68 % trodde Bidens seier var legitim, mens 32 % ikke gjorde det.

Ifølge en meningsmåling som ble foretatt fra 13.–17. november trodde 52 % av republikanske velgere at Donald Trump var den rettmessige vinneren og at valget var «rigget». 55 % av velgerne totalt trodde valget var «legitimt og nøyaktig». En spørreundersøkelse som ble utført fra 3. til 30. november av forskere ved Harvard University og andre universiteter fant at 39 % av republikanske velgere trodde at Trump vant, mens 23 % var usikre. Hvite velgere og velgere over 45 år var mer tilbøyelige enn andre til å tro på at Trump vant.

Søksmål og rettssaker

USAs utenriksminister William Jennings Bryan (1860–1925) innledet i 1896 tradisjonen med formell innrømmelse av valgnederlag.

Foto: Ukjent forograf (1896 eller før)

Istedenfor å godta valgnederlaget fortsatte Trump og hans allierte, deriblant medlemmer av Kongressen, med forsøk på å få valget forkastet gjennom dusinvis av søksmål. Søksmålene ble foretatt i flere delstater, deriblant Georgia, Michigan, Nevada og Pennsylvania. Søksmålene ble stort sett enten forkastet eller trukket tilbake; de som endte i dommer førte ikke frem.

Advokater og andre observatører mente at søksmålene ikke ville føre frem. Professor Justin Levitt ved Loyola Law School i Los Angeles sa blant annet: «Det er bokstavelig talt ingenting jeg har sett så langt som på en meningsfylt måte kan påvirke det endelige resultatet».

Flere advokatfirmaer trakk seg fra søksmålene for å slippe å delta i rettssaker som utfordret valgresultatet.

Den 20. desember innga Rudy Giuliani en begjæring om at USAs høyesterett forkastet valgresultatet i Pennsylvania og ba delstatens folkevalgte om å utnevne valgmenn. Det var høyst usannsynlig at høyesterett ville imøtekomme begjæringen, og selv om de gjorde det ville det ikke endre valgutfallet fordi Biden hadde flest valgmenn uten Pennsylvania. Høyesterett har frist til å svare på begjæringen 22. januar 2021, to dager etter innsettelsen av påtroppende president Biden.

Texas mot Pennsylvania

Den 9. desember innga Ken Paxton (f. 1962) – Attorney general (regjeringsadvokaten) i Texas, en begjæring til Høyesterett om at retten forkastet valgresultatene i Michigan, Pennsylvania, Wisconsin og Georgia. Regjeringsadvokater i 17 andre stater signerte også begjæringen. 126 republikanere i Representantenes hus signerte en amicus curiae til støtte for søksmålet. Søksmålet ble avvist av Høyesterett den 11. desember.

Trump benekter valgnederlaget

Emily W. Murphy (f. 1973) prøvde å forsinke General Services Administrations sertifisering av valget.

Foto: General Services Administration (12. desember 2017)

Tidlig på morgenen den 4. november, mens opptellinger fortsatt pågikk i mange delstater, hevdet Trump at han hadde vunnet. I flere uker etter at flere medier hadde utropt Biden til valgvinner, nektet Trump fortsatt å erkjenne valgnederlaget. Biden kalte Trumps benektelse «skammelig».

General Services Administration (GSA) blokkerte forberedelsene til overgangen av makt fra Trumps administrasjon til den neste, og det hvite hus beordret regjeringens etater om ikke å samarbeide med Bidens overgangsteam på noen som helst måte.

Helt siden 1896, da USAs utenriksminister William Jennings Bryan (1860–1925) begynte tradisjonen med formell innrømmelse av valgnederlag ved å sende et gratulasjonstelegram til påtroppende president William McKinley (1843–1901), har alle tapende parter fra de større partiene formelt innrømmet valgnederlag.

Trump anerkjente Bidens seier i en melding på Twitter den 15. november, men nektet å innrømme valgnederlag og ga skylden på angivelig valgfusk. «Han vant fordi valget var rigget», skrev han, og fortsatte: «Jeg innrømmer INGENTING! Vi har en lang vei å gå.»

GSA forsinker sertifiseringen av Biden som påtroppende president

Selv om alle store medier utropte Biden som valgvinner den 7. november, nektet administrator for General Services Administration (GSA), Emily W. Murphy (f. 1973), å sertifisere Biden som påtroppende president. Murphy var utnevnt av Trump. Uten formell GSA-sertifisering eller «fastslåelse» av valgets vinner, ble den offisielle overgangsprosessen forsinket. Den 23. november anerkjente Murphy Biden som vinner: «GSAs administrator fastslår den åpenbart suksessfulle kandidat med en gang en vinner er klarlagt basert på den prosess som er nedlagt i konstitusjonen.» Hun sa også at Trumps administrasjon kunne begynne den formelle overgangsprosessen. Trump instruerte sin administrasjon til «å gjøre hva som må gjøres», men innrømmet ikke valgnederlag. Dette tydet på at han aktet å fortsette kampen for å forkaste valgresultatet.

Forslag om utnevne valgmenn i strid med valgresultatet

Juristen Lawrence Lessig (f. 1961) konstaterte at utnevnelse av valgmenn i strid med valgresultatet, ville være i strid med USAs grunnlov.

Foto: Joi Ito (11. januar 2009)

Både før og etter valget, prøvde Trump og andre republikanere å be republikanere i delstatenes lovgivende forsamlinger om å utnevne delstatenes valgmenn, slik at Trump ble sittende selv om Biden vant. I Pennsylvania prøvde Trumps advokat Rudy Giuliani å få en føderal dommer til å bestemme at delstatsforsamlingen skulle utnevne valgmenn i strid med valgresultatet.

Juridiske eksperter, deriblant professor ved New York University, Richard Pildes, uttalte at denne strategien ville skape mange juridiske og politiske problemer, og bemerket at folkevalgte demokrater i forskjellige vippestater ville hindre slike forsøk; til syvende og sist kom heller ikke Kongressen til å akseptere valgmenn som var i strid med valgresultatet. Juristen Lawrence Lessig (f. 1961) uttalte at grunnloven gir delstatenes folkevalgte makt til å direkte utnevne valgmenn. Artikkel II, seksjon 1, klausul 4 gir imidlertid Kongressen makt til å bestemme at valgmennene skal utnevnes valgdagen. Dette betyr at delstatsforsamlingene ikke kan endre hvordan valgmennene utnevnes etter denne dagen.

I moderne tid har delstatene stort sett brukt valgresultatet som bestemmende faktor på hvem som får alle delstatens valgmenn. Å endre valgreglene etter et valg ville krenke forholdsklausulen i grunnloven.

Forsøk på å forsinke eller benekte valgresultater med rettssaker

I november fokuserte Trump på å forsinke sertifiseringen av valgresultatet i fylker og delstater, slik at de ikke skulle klare å oppfylle tidsfristen. Tidsfristen for delstatenes sertifisering var 8. desember; unntak fra denne regelen måtte søkes om (det ble 9. desember). Hvis opptellingen ikke ble ferdig tidsnok på grunn av alle søksmålene som Trump satte i gang, kunne han få valgresultatet annullert.

Den 2. desember postet han en 46 minutter lang video på Twitter, hvor han gjentok sine udokumenterte påstander om at valget var «rigget» og at det hadde pågått valgfusk. I videoen ba han om at medlemmer av de lovgivende forsamlinger i delstatene eller domstolene forkastet valgresultatet slik at han kunne fortsette som president. Ingen domstoler har bekreftet hans anklager om «valgfusk».

Dokument i rettssaken Texas mot Pennsylvania (venstre), som ba Høyesterett om å forkaste valgresultatet. Amicus curiae-brev fra 17 delstater som var uenige i valgresultater (høyre)

Han forsøkte å påvirke folkevalgte republikanere i Michigan, Georgia og Pennsylvania til å forkaste valgresultatet. Kommentatorer betegnet Trumps handlinger som et forsøk på et coup d'état og et selvkupp.

Mitch McConnell (f. 1942), som er majoritetsleder i Senatet for republikanerne, sa seg i utgangspunktet enig i at Trump hadde rett til å bruke domstolene; den 15. desember, dagen etter at valgmennene stemte, sa han likevel: «I dag ønsker jeg å gratulere påtroppende president Biden».

Den 24. januar meldte Wall Street Journal og CNN at Trump hadde prøvd å presse Barr til å begjære USAs høyesterett om å annullere valgresultatet, men Barr nektet. Han planla også å erstatte visejustisminister Jeffrey A. Rosen (f. 1958) med en relativt ukjent advokat i justisdepartementet som støttet konspirasjonsteoriene om valgjuks i Georgia. Både Barr, Rosen og bitredende justisminister Jeffrey Wall nektet å signere begjæringen.

Flere media rapporterte om et møte den 18. desember i Det hvite hus, der oberstløytnant Michael T. Flynn (f. 1958) foreslo å forkaste valgresultatet, innføre militær unntakstilstand og gjennomføre omvalg i flere vippestater under millitær kontroll. Den 20. desember avviste Trump dette på Twitter som «falske nyheter». Hærministeren Ryan D. McCarthy (f. 1973) og stabssjef-general James C. McConville (f. 1959) kom senere med følgende felles uttalelse: «Det amerikanske forsvar har ingen rolle i å avgjøre utfallet av det amerikanske valget».

På en pressekonferanse den 21. desember avviste avgående justisminister William Barr sannhetsgehalten i flere handlinger som angivelig hadde blitt foreslått av Trump, deriblant å beslaglegge stemmemaskiner, utnevne et spesialråd for å etterforske valgsvindel, og utnevne en person til å etterforske Hunter Biden (f. 1970).

Forsøk på å påvirke valgmyndigheter

Etter hvert som Trump-kampanjens søksmål gjentatte ganger ble avvist av rettssystemet, begynte Trump å personlig kontakte republikanske embedsmenn i minst tre delstater, deriblant personer i delstatenes lovgivende forsamlinger, advokater og guvernører. Han forsøkte å få dem til å forkaste valgresultatene, forkaste enkelte stemmer, eller til å erstatte valgmenn som var demokrater med valgmenn som var republikanere.

Donald Trump og hans medløpere prøvde å påvirke valgmyndighetene til å forkaste valgresultatene i såkalte «vippestater» (merket rosa og lyseblå). Han gikk også til flere søksmål mot valgresultatene der.

Foto: Curved Bracket (8. desember 2020)

I slutten av november ringte Trump to republikanere i valgstyret i Michigan, og prøvde å få dem til å reversere deres sertifisering av resultatet i deres fylke. Han inviterte deretter medlemmer av Michigans lovgivende makt til det hvite hus, hvor de avviste hans forslag om å velge nye valgmenn.

Han snakket gjentatte ganger med Georgias republikanske guvernør Brian Kemp (f. 1963), og krevde at Kemp forkastet valgresultatet. Han truet Kemp med politisk hevn hvis han ikke gjorde det. Han kritiserte Kemp sterkt i taler og meldinger på Twitter, og krevde at guvernøren trakk seg fra stillingen. Den 2. januar ringte han Georgia Secretary of state, Brad Raffensperger (f. 1955). Trump krevde at Raffensperger forkastet valgresultatet, og truet med søksmål dersom han ikke samarbeidet (se nedenfor).

I den første uken av desember ringte Trump to ganger til Bryan Cutler (f. 1975), som er speaker i Pennsylvanias representanthus. Han oppfordret Cutler til å utnevne republikanske valgmenn og ikke de som var folkevalgte; Cutler svarte at han ikke hadde myndighet til å gjøre det. I et brev til delstatens representanter i Kongressen oppfordret Cutler dem likevel til å forkaste valgresultatet.

Den 4. januar 2021 hevdet kongressledere fra demokratene at Trump var «engasjert i oppfordringer til, eller sammensvergelser om å begå, en rekke [eksempler på] valgkriminaltet», og de ba FBI om å etterforske forholdet. Som følge av Raffensperger-skandalen, begynte også demokratene den 4. januar 2021 å lage et utkast til en resolusjon om sensur av internett.

Den 2. januar 2021 tok Trump del i en massiv telefonrunde med nesten 300 politikere fra lovgivende forsamlinger i Michigan, Pennsylvania og Wisconsin, hvor han oppfordret dem til å «desertifisere» og underkjenne valgresultatene i deres delstater.

Omtellinger i Georgia og Wisconsin

Den 11. november 2020 ga Georgia Secretary of state, Brad Raffensperger, ordre om at delstatens stemmer skulle omtelles for hånd i tillegg til den normale telleprosessen. På denne tiden hadde Biden en ledelse på 14 112 stemmer, eller 0,3 % i delstaten.

Omtellingen var ferdig den 19. november og ga Biden en ledelse på 12 670 stemmer. Feil i den første tellingen skyldtes at minnekort ikke ble lastet opp på korrekt måte i delstatens servermaskiner; det var ikke resultat av valgfusk.

Georgias høyesterett avviste Trumps krav om å forkaste valgresultatet.

Foto: Alsandro (2007)

Etter å ha sertifisert resultatet krevde den republikanske guvernøren Brian Kemp en ny omtelling for hånd, hvor signaturene på de fraværende stemmesedlene skulle sammenlignes med de virkelige stemmesedlene, selv om noe slikt i praksis var umulig. Signaturene på poststemmer og deres konvolutter ble nemlig sjekket da de opprinnelig ble mottatt av valgkontorene, og deretter adskilt fra konvoluttene for å sikre en hemmelig avstemning. Trump-kampanjen krevde en maskinell omtelling, som bare i Fulton County alene kostet skattebetalerne anslagsvis $200 000. Omtellingen bekreftet for andre gang Bidens seier i delstaten.

I stedet for å godta valgnederlaget, prøvde Trump å få valget i Georgia forkastet gjennom søksmål; søksmålene til Trump-kampanjen og deres allierte ble avvist av både Georgias høyesterett og av føderale domstoler. Trump prøvde også å presse Kemp til å innkalle til en spesialsesjon i Georgias delstatsforsamling slik at delstatens senatorer kunne forkaste valgresultatet og bare utnevne valgmenn som støttet Trump. Kravet ble avvist av Kemp.

Den 18. november hadde Trump-kampanjen samlet inn $3 millioner for å finansiere omtelling i Milwaukee County og Dane County i Wisconsin. I disse to fylkene er Milwaukee og Madison lokalisert, de to største byene i delstaten som også er høyborger for demokratene.

Under omtellingen uttalte Tim Posnanski, valgkommissær i Milwaukee County, at flere republikanske observatører brøt reglene ved å opptre som uavhengige. Omtellingen startet 20. november og ble avsluttet 29. november. Omtellingen økte forspranget til Biden med 87 stemmer.

9. desember: Valget sertifiseres av alle 50 delstater

Den 9. desember 2020 var valget sertifisert av alle 50 delstater, samt Washington D.C.

Valgmannskollegiet avgir stemmer

Den 14. desember 2020 møtte valgmennene opp i hovedstedene til de 50 statene og i Washington D.C., og avga sine stemmer. De formaliserte seieren til Biden/Harris ved å avgi 306 stemmer på Biden/Harris og 232 stemmer på Trump/Pence. Det var ingen «troløse valgmenn», slik tilfellet var under presidentvalget i 2016.

I seks vippestater hvor Biden vant, prøvde grupper av selvutnevnte republikanere samme dag å møte med «alternative valgmenn» for å stemme på Trump. Disse «stemmene» var ikke signert av guvernørene i delstatene; de hadde heller ingen støtte fra delstatenes senatorer, og hadde ingen juridisk status. I Michigan måtte kongressbygget stenge og valgmennene ha politibeskyttelse etter trusler om vold, når de skulle stemme.

Selv etter at valgmennene hadde stemt, og etter at minst 86 dommere hadde avvist forsøkene til Trump på å få valgresultatet forkastet gjennom søksmål, nektet Trump å innrømme valgnederlaget.

I sin tale etter avstemningen, lovpriset Biden motstandsdyktigheten til USAs demokratiske institusjoner og den høye valgdeltagelsen. Han betegnet det som «en av de mest fantastiske demonstrasjoner av samfunnsplikt vi noensinne har sett i vårt land». Biden fordømte også Trump, og de som støttet hans bestrebelser på å undergrave valgresultatet, for å innta en holdning «som er så ekstrem at vi aldri har sett den før — en holdning som nektet å respektere folkets vilje, nektet å respektere rettsikkerheten og nektet å ære vår grunnlov». Han fordømte også Trump for å utsette valgarbeidere og embedsmenn for «politisk press, verbale angrep og endog trusler om fysisk vold», noe som «simpelthen var urimelig».

Telefonkonferansen med Raffensperger

Secretary of state i Georgia Brad Raffensperger ble truet av Trump under en telefonkonferanse den 2. januar 2021.

Foto: Nydia Tisdale (21. mai 2018)

Utdypende artikkel: Telefonsamtalen mellom Trump og Raffensperger

Den 2. januar 2021 fant det sted en én times lang telefonkonferanse mellom Trump på den ene siden og Brad Raffensperger (Secretary of state i Georgia) på den andre. Under samtalen prøvde Trump å presse Raffensperger til å forkaste valgresultatet i Georgia på bakgrunn i usanne anklager om valgfusk. Trump tapte valget i Georgia, men nektet å akseptere utfallet selv etter to omtellinger. Trumps telefonsamtale med Raffensperger ble rapportert av The Washington Post og andre media dagen etter at den hadde funnet sted.

Under samtalene prøvde Trump å presse Raffensperger til å «finne frem stemmer», på tross av gjentatte forsikringer om at det ikke var noen feil med valget. Trumps gjentatte forsøk på å presse Raffensperger var både bønnfalende og truende; Trump antydet at Raffensperger hadde begått en kriminell handling. Under samtalen sa Trump: «Det jeg ønsker å gjøre er dette: Jeg ønsker bare å finne 11 780 stemmer, som er én mer enn [de 11 779 stemmer som Biden fikk i overvekt] vi har, fordi vi vant staten.»

Jurister har antydet at Trumps adferd og krav kan ha krenket både delstatens lover og føderale lover.

Senatorvalgene i Georgia

Utdypende artikler: Senatorvalget i Georgia 2020–21 og suppleringsvalget av senator i Georgia 2020–21

For å komplisere hendelsesforløpet, var det andre valgomgang i to valg til Senatet i Georgia den 5. januar. Det ene var et ordinært senatorvalg, mens det andre var et suppleringsvalg. Demokratene vant begge valgene.

Jon Ossoff (f. 1987) fra demokratene vant det ordinære senatsvalget mot utfordreren David Perdue (f. 1949) fra republikanerne. Ossof fikk 50,62 % av stemmene, mens Perdue fikk 49,38 %. I suppleringsvalget vant Raphael Warnock (f. 1969) valget med 51,04 % av stemmene, mens sittende senator Kelly Loeffler (f. 1970) fikk 48,96 % av stemmene.

Fra før av hadde demokratene vunnet presidentvalget og hadde flertall i representantenes hus. Utfallet av de to valgene endret forholdet mellom republikanerne og demokratene til 50-50 i Senatet. Det gjorde det lettere for president Biden å få gjennomslag for sin politikk. Ved stemmelikhet har visepresident Harris en ekstra stemme.

Sertifiseringen av valget og stormingen av kongressen

Utdypende artikler: Opptellingen av valgmannstemmene i 2021 og stormingen av den amerikanske kongressen

Opprørere som var tilhengere av president Donald Trump stormet kongressen den 6. januar 2021

Foto: Tyler Merbler (6. januar 2021)

Den 117. amerikanske kongress var ment å telle opp og sertifisere valgmannsstemmene den 6. januar 2021. Representantenes hus bestod da av 221 demokrater, 211 republikanere og 3 vakante seter. Senatet bestod av 51 republikanere, 46 demokrater, to uavhengige representanter og et ledig sete. Opptellingen og sertifiseringen, under ledelse av USAs visepresident, er normalt en ikke-kontroversiell og seremoniell hendelse.

Flere republikanere fra begge kamre sa at de ville reise innvendinger mot valgresultatet i vippestater. Det kreves at minst et medlem fra begge kamre må gjøre det, for at de to kamrene skal møtes separat og diskutere om de skal akseptere valgresultatet. Visepresident Mice Pence ønsket dem velkommen til å «reise innvendinger og legge frem bevis» på at valgresultatet ikke var riktig. Republikaneren Paul Ryan (f. 1970) uttalte at «it is difficult to conceive of a more anti-democratic and anti-conservative act» om mange republikanske politikeres støtte til Trumps påstander om valgfusk.

Den 28. desember 2020 reiste representanten Louie Gohmert (f. 1953) fra Texas et søksmål hvor han hevdet at Electoral Count Act av 1887 var grunnlovsstridig og at visepresident Pence hadde makt og evne til ensidig å avgjøre hvilke stater som skulle telles. Saken ble henlagt den 1. januar 2021, og en anke ble avvist av et panel på tre dommere neste dag. I januar 2021 begynte også Trump å presse Pence til aktivt å forkaste valget. Både privat og offentlig krevde Trump at Pence burde bruke sin stiling til å forkaste valgresultatet i vippestater, og erklære Trump og Pence som vinnere av valget. Pence svarte at loven ikke ga ham myndighet til dette.

Boksene med valgmannsstemmer i Senatet.

Foto: Senator Jeff Merkley (6. januar 2021)

Siden 30. desember hadde Trump oppildnet sine tilhengere til å arrangere en massemønstring i Washington D.C. den 6. januar for å protestere mot sertifiseringen av valgmannsstemmene. På Twitter skrev han blant annet: «Store protester i D.C. den 6. januar. Vær der. Det vil bli vilt!» Metropolitan Police of the District of Columbia, det lokale politiet i hovedstaden, var bekymret. Også nasjonalgarden ble advart fordi flere demonstrasjoner i desember har fått voldelige utfall.

Den 6. januar stormet tilhengere av Trump kongressen, og stanset opptellingen av stemmer og tvang frem en evakuering av pressen og kongressmedlemmer. Opprørerne invaderte representantenes hus og senatet og ødela kontorer; en kvinne (Ashli Babbitt) ble skutt og drept av politiet, politimannen Brian D. Sicknick fra hovedstaden døde av skadene etter kamp med opprørere, og tre andre døde av uspesifiserte medisinske årsaker. Trump ble anklaget for å oppildne til vold med sin retorikk. Under stormingen ringte Trump og hans advokat Rudy Giuliani kongressmedlemmer for å overtale dem til å forkaste valgresultatet.

Kongressen hadde opptelt stemmene i to delstater (Alabama og Alaska) før stormingen av Kongressen. Kongressen samlet seg omkring 8:00 p.m. samme kveld etter at kongressbygningen var tømt for opprørere. Innvendingene mot valgresultatene i Arizona og Pennsylvania ble nedstemt. Innvendinger mot valgene i fire andre delstater (Georgia, Michigan, Nevada og Wisconsin) ble nektet debattert.

Kongressen var ferdig med opptellingen like før kl 4:00 a.m. den 7. januar. Joe Biden og Kamala Harris ble erklært som offisielle valgvinnere med 306 valgmenn, mens Trump/Pence fikk 232 valgmenn.

Etterspill

Utskiftninger i regjeringen

Transportminister Elaine Lan Chao (趙小蘭, f. 1953) var blant dem som trakk seg fra regjeringen i protest mot stormingen av kongressen 6. januar.

Foto: United States Department of Transportation (1. mars 2019)

Etter angrepet på kongressbygningen, fortsatte Trump å gjenta den samme påstanden om at han ikke hadde tapt valget. Han hevdet feilaktig at han hadde vunnet valget i et «valgskred» (landslide election).

Den 7. januar 2021 benektet han fortsatt valgresultatet, men sa at han ville sørge for en «fredelig overgang» til neste administrasjon. Dette skjedde i en video på Twitter. Den 8. januar 2021 erklærte Trump at han ikke møter opp på innsettelsen av Biden og Harris.

Annerledes forholdt det seg med visepresident Mike Pence. Den 15. januar 2021 gratulerte han Kamala Harris med valgseieren, og tilbød henne sin hjelp og assistanse før innsettelsen. Mye tyder på at Pence var den faktisk styrende i landet, selv om det 25. grunnlovstillegg ikke ble tatt i bruk (se nedenfor). Den 15. januar begynte også ansatte i Trumps regjering å flytte ut av det hvite hus.

Etter stormingen av kongressen, gikk flere ansatte i administrasjonen av i protest, deriblant transportminister Elaine Chao (f. 1953), utdanningsminister Betsy DeVos (f. 1958), assisterende nasjonal sikkerhetsrådgiver Matthew Pottinger (f. 1973), seniordirektør for kjernefysisk nedrustning og bioforsvar Anthony Ruggiero, seniordirektør i det nasjonale sikkerhetsrådet Rob Greenway og Mick Mulvaney (f. 1967), som var USAs spesialutsending til Nord-Irland og tidligere stabssjef i Det hvite hus.

Utestengelse fra sosiale medier og andre aktiviteter

Donald Trump opprettet kontoen @realDonaldTrump på Twitter den 9. mars 2009. Den 4. mai 2009 sendte han sin første melding der, og denne plattformen ble flittig brukt under presidentvalget i 2016 så vel som senere. Den 8. januar 2021 hadde Trump 88 783 411 følgere på Twitter.

Mange av hans postinger på Twitter inneholder usannheter. Den 26. mai 2020 begynte Twitter å merke flere av hans meldinger med faktasjekkende advarsler og merke meldinger for brudd på reglene på Twitter. Trump reagerte med trusler om å «sterkt regulere» og «stenge ned» sosiale medier.

Direktøren for Facebook, Mark Zuckerberg. Etter stormingen av kongressbygningen 6. januar 2021 ble Trump utestengt fra Facebook i to år.

Foto: Anthony Quintano (30. april 2018)

Etter stormingen av kongressbygningen ble han utestengt permanent fra Facebook og Instagram den 7. januar 2021. Den 5. juni 2021 ble varigheten på utestengelsen av Facebook tidfestet til to år; etter denne perioden vil selskapet rådføre seg med eksperter for å avgjøre om Trump fortsatt er en trussel mot den almene sikkerhet. Den 8. januar stengte Twitter hans konto permanent «på grunn av risikoen for ytterligere oppfordringer til voldeligheter», etter at han midlertidig ble utestengt på grunn av to spesifikke meldinger to dager tidligere. Han begynte da å sende meldinger fra regjeringens POTUS-konto, men også denne kontoen ble raskt fjernet, og da han postet meldinger fra sin kampanjekonto og kontoen til Dan Scavino, ble også disse kontoene stengt.

Nettsamfunnet Parler ble deretter ansett som en naturlig kandidat for Trump. Der fant mye av kommunikasjonen sted, i forkant av, og under stormingen av Kongressen. Den 10. januar fjernet Google og Apple nettsamfunnet fra sine mobilapplikasjoner og Amazon.com fjernet det fra sitt webhotell. Den 13. januar ble han utestengt fra Youtube i minst en uke, og den 19. januar blokkerte Youtube han i enda en uke. Den 13. januar ble han også permanent utestengt fra SnapChat.

Den 4. mai 2021 opprettet Trump en blogg med tittelen From the Desk of Donald J. Trump; den ble nedstengt 2. juni 2021.

Den 7. juli 2021 kunngjorde Trump et gruppesøksmål mot Facebook, Twitter og Google for «sensur og svartelisting». Søksmålet var også rettet mot Facebook-direktør Mark Zuckerberg, Twitter-direktør Jack Dorsey og Googles Sundar Pichai.

Trump ble også utestengt fra andre aktiviteter. Den prestisjefylte golfturneringen PGA Championship i 2022 var bestemt lagt til Trumps golfbane Trump National Golf Course i Bedminster i New Jersey. Etter stormingen av kongressbygningen vedtok PGA å flytte turneringen til et annet sted. Den 11. januar 2021 brøt det britiske forbundet The R&A med Trump og avlyste alle planer om turneringer på banen i Turnberry som Trump eier i South Ayrshire i Skottland.

Den 27. oktober 2022 ble Twitter oppkjøpt av Elon Musk (f. 1971) for 44 milliarder dollar; Musk innledet en «demokratisering» av Twitter. I praksis innebar dette at utestengelsen av Trump ble opphevet 19. november 2022.

Reaksjoner mot QAnon

Utdypende artikkel: QAnon

Den 8. januar ble tidligere generalløytnant Michael T. Flynn (f. 1958), advokat Sidney Powell (f. 1955), og flere fremstående medarbeidere av Trump som fremmet konspirasjonsteoriene QAnon, utestengt fra Twitter. Den 11. januar 2021 kunngjorde Twitter at selskapet hadde stengt mer enn 70.000 kontoer fra QAnon-miljøet etter angrepet på Kongressen. Analysefirmaet Zignal Lab rapporterte 18. januar at det ble produsert 73% mindre feilinformasjon på internett som følge av stengingen.

Den 5. februar 2021 ble den nyvalgte representanten Marjorie Taylor Greene (f. 1974) fra Georgia avsatt fra stillingene i to komitéer, på grunn av sin støtte til QAnon, konspirasjonsteorier om valgfusk og andre ting samt trusler mot speaker i representantenes hus, Nancy Pelosi. Forslaget fikk 230 mot 199 stemmer i Representantenes hus (11 republikanere stemte for).

Den 2. januar 2022 ble Taylor Greene permanent utestengt fra Twitter for å ha delt feilinformasjon om presidentvalget i 2020 og om koronaviruset.

Reaksjoner mot Trumps advokater

Anklagene mot Dominion Voting Systems, som advokatene Rudy Giuliani og Sidney Powell frontet i etterkant av valget, ble dementert den 24. mars 2021 av Sidney Powell selv, som uttalte at «ingen fornuftig person burde ha trodd på meg». Den 26. mars ble TV-kanalen Fox News saksøkt av Dominion for å ha spredt hennes påstander. Den 10. august rettet Dominion også søksmål mot TV-kanalene Newsmax TV og One America News Network, og krevde en erstatning på $ 1.6 milliarder.

Den 11. august 2021 besluttet en føderal domstol at tre søksmål om ærekrenkelser fra Dominion, rettet mot advokatene Giuliani, Sidney Powell og Mike Lindell (f. 1961) ville gå videre til en rettssak. «Dominion har på en adekvat måte fremmet en rekke utsagn som krever handling, fordi et fornuftig jurymedlem kunne konkludere med at de enten er faktautsagn eller meningsutvekslinger som impliserte eller bygde på påstander som beviselig er falske», skrev dommeren.

I november 2020 hadde Trumps advokater Sidney Powell, Lin Wood og flere, fremmet et søksmål (blant dusinvis andre) i Michigan hvor de hevdet av valgresultatet var illegitimt. Under en 6 timers lang høring den 12. juli 2021, ble advokatene grillet av den føderale dommeren Linda Vivienne Parker (f. 1958) fra det østlige distrikt i Michigan. Hennes linje-for-linje-avhør, dokumenterte på en omhyggelig måte hvor tynne anklagene om valgfusk var.

Den 25. august 2021 beordret Linda Parker sanksjoner mot advokatene Sidney Powell, Lin Wood og andre som hadde prøvd å utfordre valgresultatet. Ifølge Parker hadde de «engasjert seg rettssaker» som var «krenkende, og som i neste omgang, kan sanksjoneres». «Sanksjoner er påkrevet for å avskrekke innlevering av fremtidige useriøse søksmål som primært er ment å spre fortellingen om at våre valgprosesser er rigget, og at våre demokratiske institusjoner ikke er til å stole på», skrev hun videre i en 110-siders rapport.

Parker påla advokatene å refundere advokatkostnadene som byen Detroit og staten Michigan's tjenestemenn hadde betalt for å søke sanksjonene. Advokatene må også ta en juridisk utdannelse, sa dommeren. Hun henviste til Michigan Attorney Grievance Commission, og til «den relevante disiplinærmyndigheten for jurisdiksjonen (e) der hver advokat er innlagt», for potensielle disiplinære tiltak.

Den demokratiske guvernøren i Michigan, Gretchen Whitmer (f. 1971), lovpriste samme dag dommen, og sa at den «sender en klar beskjed: De som søker å «velte et amerikansk valg og forgifte brønnen til amerikansk demokrati, vil møte konsekvenser».

Den 24. juni 2021 mistet Trumps personlige advokat, Rudy Guiliani, lisensen til å drive som advokat i New York. Begrunnelsen var hans løgner om valgfusk under presidentvalget i 2020.

En disiplinærkomité konkluderte med at «det er uimotsagte beviser» på at Guiliani «kommuniserte beviselig falske og misledende utsagn overfor domstoler, lovgivere og den bredere almenheten i egenskap av å være advokat for tidligere president Donald J. Trump og Trump-kampanjen i forbindelse med Trumps mislykkede bestrebelser for å bli gjenvalgt i 2020». Domstolen skrev også at Guilianis adferd var en «direkte trussel mot almene interesser som betinger en midlertidig suspensjon fra advokatyrket [...]»

Den 7. juli 2021 mistet Guiliani av samme grunn retten til å drive som advokat i Washington DC.

Nye forsøk på å holde liv i «den store løgnen»

Utdypende artikler: Stor løgn og presidentvalgrevisjonen i Maricopa County 2021

Dette skjedde omtrent samtidig med nye forsøk på å holde liv i det som omtales som «den store løgnen» – de udokumenterbare påstandene om at Trump vant valget, og tapte på grunn av valgfusk. I Maricopa County i Arizona fremmet republikanere nye påstander om valgfusk. I en tale den 26. juli fremmet Trump en konspirasjonsteori fra sine allierte som går ut på at nettverksrutere hadde blitt brukt for å omdanne Trump-stemmer til Biden-stemmer. Dette er en del av en større konspirasjonsteori om at italienske satelitter ble brukt til å endre valgresultatet. Dette skal angivelig ha skjedd ved å koble stemmemaskinene til internett.

Innsiden av Arizonas senat. Senatsleder Karen Fann (f. 1954) kom med nye anklager om valgfusk. Denne gangen stod nettverksrutere i fokus for konspirasjonsteorier.

Foto: Willem van Bergen (24. oktober 2006)

Kostnadene ved å erstatte fylkets nettverksrutere er estimert til $ 6 millioner, og vil «forstyrre driften av fylkeskommunen alvorlig fordi andre etater enn fylkets kontor- og valgavdeling bruker dem», ifølge Maricopa County Board of Supervisors. Arizona Republic skrev også at dette var et brudd på delstatens sikkerhetsrutiner: «Å gi tilgang til en e-post operatørs – eller nettverksruters – informasjon, vil gjøre det lettere for en ondsinnet aktør å få tilgang til en persons e-post eller på en målrettet måte utnytte informasjonen inne i nettverket».

«Revisjonen» i Maricopa County ble igangsatt av den republikanske presidenten i Arizonas senat, Karen Fann (f. 1954). En e-post fra 2. desember 2020 viser at Fann snakket med advokat Guiliani minst seks ganger, og hadde et to timers langt møte med Guiliani og Trumps øvrige advokater. I en e-post fra 30. november ba hun innstendig Trumps advokater om å rette et søksmål mot valgresultatet. En annen e-post fra desember viser at hun hadde en personlig telefonsamtale med Trump, hvor han takket henne for å presse frem anklager om «valgsvindel».

En rapport fra «revisjonen», som ble publisert 24. september 2021, konkluderte med at det ikke fantes bevis på påstandene om valgjuks. Derimot viste rapporten at Trump fikk 261 færre stemmer, mens Biden fikk 99 flere stemmer.

Trump gjentok også påstandene om valgfusk i Ohio den 24. juni 2021. I Ohio startet Trump en «hevnturné» mot republikanere som trosset ham under valget; i Lorain County gikk han til angrep på den republikanske representanten Anthony Gonzalez (f. 1984). I januar 2021 hadde Gonzalez stemt for å stille ham for riksrett.

I Michigan uttalte en senatskomité den 23. juni at det ikke fantes «noen bevis på utbredt eller systematisk svindel» i delstatens valg. Rapporten kom med en kraftig fordømmelse av Trump sine påstander om valgfusk: «Våre klare funn er at innbyggerne skal være sikre på at resultatene representerer det sanne resultatet av stemmesedlene som er avgitt i Michigan», og videre: «komitéen anbefaler sterkt at borgere bruker et kritisk øye og øre overfor de som beviselig har presset frem falske teorier for sin egen vinning.» I Fulton County i Georgia avviste en dommer den 24. juni 2021 et søksmål som krevde omtelling av nesten 150.000 stemmesedler.

Ny riksrettssak mot Trump

Utdypende artikkel: Riksrettssaken mot Donald Trump i 2021

Den 12. januar 2021 vedtok representantenes hus en resolusjon som ba visepresident Mike Pence om å ta i bruk seksjon 4 i det 25. grunnlovstillegg, og avsette president Trump med øyeblikkelig virkning. Resolusjonen ble fremmet av representanten Jamie Raskin (demokratene) fra Marylands 8. kongressdistrikt, og henviste til presidentens «manglende evne til å fullføre de mest basale og fundamentale maktanliggender og plikter i sitt embete», deriblant å forsvare demokratiet, i kjølvannet av opprøret til ekstremister som brøt seg inn i Kongressen den 6. januar.

Speaker i representantenes hus, Nancy Pelosi, signerer den andre riksrettstiltalen mot Donald Trump.

Foto: Office of Nancy Pelosi (13. januar 2021)

Resolusjonen ble vedtatt med 223 mot 205 stemmer (5 stemte blankt). 222 demokrater og en republikaner stemte for. De som stemte mot (og blankt) var republikanere.

I et brev til Mike Pence av 10. januar 2021 ba speaker i representantenes hus, Nancy Pelosi (f. 1940), om at Pence avsetter Trump umiddelbart med bakgrunn i det 25. grunnlovstillegg. Anmodningen ble ikke tatt til følge; i sitt svarbrev til Pelosi av 12. januar 2021 svarte Pence at grunnlovstillegget ikke var ment for «avstraffelse eller usurpasjon» og at tiden var moden til å «helberede» og å «bygge opp» nasjonen.

Det 25. grunnlovstillegg ble vedtatt av Kongressen den 6. juli 1965, og ble ratifisert den 10. februar 1967. Seksjon 3 sier at visepresidenten kan overta som fungerende president når presidenten «ikke er i stand til å utøve fullmaktene og pliktene i sitt embete». Seksjon 4 utdyper visepresidentens rolle i et slikt tilfelle. Dette grunnlovstillegget ble vedtatt som følge av at president Dwight D. Eisenhower (1890–1969) fikk et hjerteinfarkt den 24. september 1955. Infarktet medførte et seks ukers langt sykehusopphold, og visepresident Richard Nixon (1913–1994) var fungerende president i denne perioden.

Speaker i representantenes hus, Nancy Pelosi, takker nasjonalgarden for å vokte Kongress-bygningen under arbeidet med den andre riksrettstiltalen mot Donald Trump.

Foto: Office of Nancy Pelosi (13. januar 2021)

Neste dag, den 13. januar 2021, vedtok representantenes hus en resolusjon om å stille Donald Trump for riksrett. «Donald John Trump engasjerte seg i høye forbrytelser og forseelser ved å vigle opp til vold mot regjeringen i de Forente stater» het det. Resolusjonen nevner videre hans feilaktige anklager om valgfusk i månedene som førte fram til opptøyene — som han repeterte den 6. januar før stormingen av Kongressen. Den nevner også telefonkonferansen med Secretary of state i Georgia Brad Raffensperger (f. 1955) den 2. januar hvor Trump prøvde å presse ham til å «finne stemmer» for å velte valgresultatet der. Tiltalen sier også at Trump i sin tale til opprørerne den 6. januar «med vilje kom med utsagn som, i denne sammenhengen, oppmuntret — og med forutsigbarhet resulterte i — de lovløse handlinger i Kongressen, slik som: 'hvis dere ikke kjemper som helvete vil dere ikke lenger ha noe land.'»

Resolusjonen ble vedtatt med 232 mot 197 stemmer (4 stemte blankt). 220 demokrater og 10 republikanere stemte for. De som stemte mot (og blankt) var republikanere. Under avstemningen var Nancy Pelosi ikledt en svart drapert kjole; den samme type klær som hun bar under forrige riksrettssak mot Trump. Samtidig ble kongressbygningen beskyttet av flere hundre soldater fra nasjonalgarden. De var en del av en styrke på 20 000 soldater som beskyttet hovedstaden frem til presidentinnsettelsen.

Den 25. januar ble tiltalen sendt over til senatet. Den 27. januar la senator Ron Paul frem et forslag i senatet om å forkaste riksrettstiltalen som grunnlovsstridig; forslaget ble nedstemt med 55 mot 45 stemmer (5 republikanere stemte mot). Riksrettssaken startet 9. februar. Den 13. februar ble den avsluttet med en frikjennelse av Trump; 57 senatorer (50 demokrater og 7 republikanere) stemte for at presidenten var skyldig, mens 43 stemte for frikjennelse. For at Trump skulle dømmes måtte 2/3 av senatet (67 senatorer) stemme for. Dette var første gangen i USAs historie at en person ble stilt for riksrett to ganger.

6. januar-komitéen

Utdypende artikler: 6. januar-kommisjonen og 6. januar-komitéen

Den 15. februar fremmet speaker i Representantenes hus, Nancy Pelosi, et forslag om å nedsette en kommisjon som skulle etterforske stormingen av Kongressen 6. januar. 6. januar-kommisjonen som den ble kalt, skulle ha en lignende rolle som kommisjonen som etterforsket terrorangrepet 11. september 2001. Kommisjonen ville ha bestått av like mange demokrater som republikanere. Lovforslaget ble vedtatt av Representantenes hus den 19. mai, med stemmene fra demokratene og 35 republikanere.

Lovforslaget ble likevel blokkert av senatets republikanere den 28. mai, da 54 senatorer stemte for og 35 stemte mot. Det manglet derfor de 60 nødvendige stemmer for å forhindre en filibuster.

Den 30. juni 2021 vedtok deretter Representantenes hus å opprette 6. januar-komitéen for å etterforske kuppforsøket. Resolusjonen ble vedtatt med 222 mot 190 stemmer. Alle demokrater stemte for; det samme gjorde to republikanere. 16 republikanere stemte blankt. Komitéen ble opprettet 1. juli 2021.

Opprettelsen av komitéen falt noenlunde sammen med de åpne høringene den 27. juli 2021.

Se også

• Liste over USAs presidenter

Litteratur

• Ambrose, Stephen (1984). Eisenhower: The President (1952–1969). II. New York: Simon & Schuster.